Anskaffelsespodden episode 48: Sikkerhetshensyn i offentlige anskaffelser

Temaet for denne episoden er ivaretakelse av sikkerhetshensyn i offentlige anskaffelser. Senioradvokatene Olav E Haukeli og Kristine Farestvedt Nesse ser nærmere på hvilke regler som gjelder for de anskaffelsene hvor sikkerhetshensyn stiller krav til gjennomføringen av konkurransen. 

Episoden tar blant annet for seg hvilke hjemmelsgrunnlag som finnes for å ivareta sikkerhetsinteresser, herunder EØS-avtalen art. 123. Rekkeviddene for unntakene og rammene for rettslig overprøving belyses også i lys av rettspraksis. 

Denne episoden er nyttig for alle som jobber med offentlige anskaffelser og ønsker en bedre forståelse for hvordan sikkerhetshensyn kan ivaretas i anskaffelsene. 

Få med deg nyeste episode av Anskaffelsespodden! 

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Mercell presenterer Anskaffelsespodden - podkasten for deg som jobber med offentlige anskaffelser, eller har interesse for aktuelle og spennende temaer innen anskaffelsesretten.

Transcript

[00:00:04] Olav E Haukeli: Hei og hjertelig velkommen til ny episode av Anskaffelsespodden, en podcast fra advokatfirma Simonsen Vogt Wiig og Mercell. Vi håper å gi deg en faglig oppdatering innenfor offentlige anskaffelser. Mitt navn er Olav Haukeli og jeg jobber som advokat her i Simonsen Vogt Wiig. Med meg i dag har jeg min nye kollega Kristine.

[00:00:23] Velkommen. 

[00:00:24] Kristine Farestvedt Nesse: Jo, takk for det. 

[00:00:25] Olav E Haukeli: Du kan jo begynne med å si litt om deg selv. 

[00:00:29] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, det kan jeg gjøre. Jeg er jo så heldig at jeg har begynt å snakke i Simonsen Vogt Wiig. Før den tid så kom jeg delvis fra det private, og så har jeg også bakgrunn fra forsvaret og forsvarssektoren. 

[00:00:43] Olav E Haukeli: Det høres bra ut, og veldig aktuelt for dagens tema, som er ivaretakelse av sikkerhetshensyn i offentlige anskaffelser.

[00:00:51] Vi skal gå litt nærmere inn og se på hvilke regler som gjelder for de anskaffelsene hvor sikkerhetshensyn stiller krav til gjennomføringen av konkurransen. Og før vi går nærmere inn på dette, så tenkte jeg at vi kunne se litt på hvor vi finner reglene om ivaretakelse av sikkerhetshensyn i offentlige anskaffelser.

[00:01:10] Vi har jo noen regler i anskaffelsesloven, og vi har noen i forskriften, og så har vi en egen forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Og så har vi jo også sikkerhetsloven, og til og med noen regler i EØS-avtalen. Kan ikke du prøve å gi oss en liten oversikt her, Kristine? 

[00:01:27] Kristine Farestvedt Nesse: Jo, jeg skal gjøre mitt beste.

[00:01:29] Vi kan jo begynne da i lov om offentlige anskaffelser. Der står det i paragraf 2 at loven den gjelder ikke for anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123. Og vi kommer jo da tilbake til innholdet i EØS-avtalens artikkel 123, men vi kan merke oss det. Så kan vi gå videre til FOA, altså den klassiske forskriften om offentlige anskaffelser.

[00:01:57] Der står det gjengitt i paragraf 2.2, nummer 1-bokstaven. Da står det samme, og det er da at anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for anskaffelser som oppdragsgiveren kan unnta etter EØS-avtalens artikkel 123. Men det står også at hverken loven eller forskriften gjelder dersom det er en anskaffelse som er erklært som hemmelig, eller som bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak i henhold til lovforskrift eller forvaltningsvedtak, og dersom de aktuelle vesentlige interessene ikke kan sikres gjennom mindre inngripende tiltak.

[00:02:34] Ja, og så står det i andre ledd da at loven og forskriften gjelder ikke dersom anvendelsen av disse vil forhindre oppdragsgiveren fra å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser. Også står det anvisning på en proporsjonalitetsvurdering like etter, som består i at anskaffelsesloven og forskriften gjelder likevel dersom oppdragsgiveren kan ivareta disse interessene ved mindre inngripende tiltak, for eksempel ved å pålegge leverandørene taushetsplikt.

[00:03:04] Olav E Haukeli: Så det er en del ulike rettslige grunnlag egentlig for unntak der vi har sikkerhetshensyn i offentlige anskaffelser. Men så er det flere av dem som peker på i EØS-avtalens artikkel 123, men ikke alle? 

[00:03:16] Kristine Farestvedt Nesse: Nei, ikke alle. Det er blant annet dette her med anskaffelser som er erklært for hemmelige. Her kan det jo også være en overlapp da, når det kommer til anmeldelsesområdet til EØS-avtalen til artikkel 123, og det selvstendige unntaket som er nevnt der.

[00:03:33] Og vi kan også selvfølgelig teoretisere litt om ordlyden i forskriften da, som betegner virkeområdet for disse unntakene, kanskje også strekker seg lenger enn EØS-avtalens artikkel 123, som vi nå skal snakke nærmere om etterpå. Men foruten LOA og FOA, så står det jo da i FOSA også, det er jo lurt å nevne, at forskriften den får heller ikke anvendelse på kontrakter som kan unntas i henhold til EØS-avtalens artikkel 123.

[00:04:06] Det er jo greit å nevne for helheten sin del. 

[00:04:08] Olav E Haukeli: Ja, nettopp. Så hvis først EØS-avtalens artikkel 123 kommer til anvendelse, så er man helt utenfor i den grad det er nødvendig som vi skal komme tilbake til. 

[00:04:16] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, nettopp. 

[00:04:17] Olav E Haukeli: Ikke sant? Og så har vi jo da litt sånn på siden av det som er ren anskaffelsesjuss i hvert fall, men sikkerhetsloven, der er det også noen regler om gjennomføring av anskaffelser.

[00:04:29] Kristine Farestvedt Nesse: Det stemmer, jeg vet ikke hvor mye vi skal gå i dybden på denne materien da, men det kan jo nevnes at hvis man skal gjennomføre en anskaffelse da, som innebærer at leverandører kan få tilgang til, eller tilvirke, som heter seg, sikkerhetsskadert informasjon, eller at man får tilgang til et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, så ser man fort på at det er en sikkerhetsskadert anskaffelse etter paragraf 9.1 i Sikkerhetsloven.

[00:04:58] Da står man overfor en sikkerhetsskadert anskaffelse.

[00:05:03] Olav E Haukeli: Ja, og da stiller sikkerhetsloven krav til hvordan man gjennomfører anskaffelsen, men det er ikke sånn som etter FOSA eller etter EØS-avtalen artikkel 123 at man får unntak? 

[00:05:13] Kristine Farestvedt Nesse: Nei, da er man vel i så fall over i dette unntaket som vi nevnte i FOA paragraf 22b da, om at man kan få unntak hvis anskaffelsen er klart hemmelig da.

[00:05:25] Olav E Haukeli: Ikke sant. Før vi går nærmere inn på EØS-avtalen artikkel 123, hvor mesteparten av det spennende her egentlig ligger, har du noen eksempler på typer av anskaffelser eller typer av tiltak som man kan gjennomføre i en anskaffelse, hvor disse tingene her kan bli aktuelle? 

[00:05:43] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, når det gjelder tiltak da, vi kommer jo tilbake til det, men EØS-avtalens artikkel 123 gir jo en hjemmel for å gjøre unntak i form av visse tiltak da.

[00:05:55] Og det er jo der som anskaffelsen faller inn for virkeområdet, sånn at vilkårene i bokstav A, B eller C i artikkel 123 blir oppfylt. Og da kan jo relevante tiltak være for eksempel i relasjon til bokstav A, som gjelder muligheten oppdragsgiver får til å La være å gi informasjon som oppdragsgiver ellers ville være forpliktet til å gi.

[00:06:16] Der kan man se for seg at oppdragsgiver for eksempel la være å kunngjøre en anskaffelse. Og det kan basere seg på at at den informasjonen vedrører våre nasjonale vesentlige sikkerhetsinteresser. Og i mine øyne og med min bakgrunn fra forsvarssektoren, så tenker jeg da umiddelbart på vesentlige sikkerhetsinteresser som type forsvarsindustrielle vurderinger og sikkerhetspolitiske vurderinger, som da igjen betyr at vi står overfor en anskaffelse typisk av forsvarsmateriell.

[00:06:53] Olav E Haukeli: Ja, nettopp. Som et eksempel. Ok, ikke sant, så det å unnlate kunngjøring da, det er jo i og for seg ganske inngripende unntak. Det er jo noe av det mest sentrale for en anskaffelse at den blir kunngjort så alle blir gjort kjent med den og kan levere tilbud. Men det er jo da et eksempel på et tiltak. EØS-avtalen artikkel 123 inneholder jo litt forskjellige alternativer. Kan du dra oss gjennom hva det er som står der?

[00:07:18] Kristine Farestvedt Nesse: Det kan jeg gjøre, vet du. Det tror jeg faktisk er nødvendig. Man kan ikke høre oppramsningen av denne bestemmelsen ofte nok. Det tar litt tid før ordlyden fester seg. Men, ja, hva sier egentlig EØS-avtalen artikkel 123? Den sier jo da at bestemmelsene i denne avtalen, altså EØS-avtalen, som er gjennomført som norsk lov ved EØS-loven, den skal ikke hindre en avtalepart i å treffe tiltak.

[00:07:48] Tiltak var da, som jeg nettopp nevnte, unntak da. Og i bokstav A så står det at en avtalepart kan da treffe tiltak som den anser nødvendig for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med dennes vesentlige sikkerhetsinteresse. Bokstav B det gir en oppdragsgiver eller en avtalepart gjemmel til å treffe tiltak som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnværlige for forsvarsformål så fremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål.

[00:08:35] Så er det bokstav C. Som gir hjemmel til å treffe tiltak, som en avtalepart anser vesentlig for sin sikkerhet i tilfelle av alvorlig indre uro, som truer den offentlige orden, i krigstid eller ved alvorlig internasjonal spenning, som innebærer en fare for krig, eller for å oppfylle forpliktelser som den har påtatt seg med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet.

[00:09:01] Olav E Haukeli: Ganske mye forskjellig i de vilkårene der, som du sier man må bruke litt tid på å sette seg inn i. Men litt overordnet, vi har bokstav A som viser mer til det generelle om spredning av opplysninger på vesentlige sikkerhetsinteresser, B som går på materiell og forsvarsformål, og C som er sikkerhet i form av indre uro som truer den offentlige orden.

[00:09:27] Er det en grei oversikt på de tre alternativene? 

[00:09:31] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, det kan vi si, og så kan jeg legge til da på bokstav C, så i praksis så må man ofte helt i slutten av ordlyden på bokstav C, hvor det står at man kan gjøre tiltak for å oppfylle forpliktelser som en medlemsstat har påtatt seg med sikte på opprettholde fred og internasjonal sikkerhet, da typisk for eksempel NATO-traktaten, det kan vi komme tilbake til.

[00:09:58] Olav E Haukeli: Hvis vi går litt nærmere inn i EØS-avtalen, artikkel 123, bokstav A, kan du si litt om hvordan man skal gjøre de vurderingene når man står overfor en anskaffelse hvor det kan bli aktuelt å bruke det som et unntak? 

[00:10:12] Kristine Farestvedt Nesse: Da tenker jeg at før vi går i dybden på bokstav A og ordlyden, eller de vilkårene som definerer virkeområdet, så er det greit å bare minne om at, som vi har vært inne på allerede, at artikkel 123 i EØS-avtalen det er en unntaksbestemmelse.

[00:10:32] Så man har jo da rett til å gjøre tiltak som innebærer unntak fra, i hovedsak egentlig vår forpliktelse etter EØS-avtalen. Så man kan jo... vekte da, ha den interesseavveiningen i bakhodet når man ser på ordlyden, at vi stiller opp grovt sett ivaretagelsen av våre vesentlige sikkerhetsinteresser på den ene siden, og så er det opp mot de fire friheter på den andre siden.

[00:10:58] Det ligger bak, og så er det veldig viktig å... lese nettopp ordlyden nøye og gjøre seg opp en mening om man er innenfor anvendelsesområdet eller ikke og det er jo fordi at som for alle andre unntak etter EU-retten, så har jo EU-domstolen konstantert at unntaktsbestemmelser de skal naturlig nok i lyset av formålet med EU- og EØS-avtalen de skal tolkes snevert og man har en bevisbyrde, altså man må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt hvis man påberoper seg bestemmelsen og med det som bakteppe så kan man da si at når man leser bokstav A, så gir den en tydelig anvisning på at man både kan gjøre tiltak som innebærer direkte å holde tilbake opplysninger for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med vesentlig sikkerhetsinteresse.

[00:11:57] Og man kan også gjøre andre tiltak for å hindre videre spredning av slike opplysninger. Men kjernen her, selv om det gjelder opplysninger, er jo at det handler om våre vesentlige sikkerhetsinteresser. 

[00:12:12] Olav E Haukeli: Ja, og hva er det egentlig? Altså hvor intens er den overprøvingen av hva som er vesentlige sikkerhetsinteresser hvis en oppdragsgiver anser det for å være aktuelt i en anskaffelse da?

[00:12:24] Kristine Farestvedt Nesse: Her vil jeg jo si at overprøvingen på akkurat det punktet, den er, altså graden av overprøving er ganske liten, fordi at EU-domstolen har fastslått i sin praksis at det tilkommer da medlemsstatene å fastsette hva som er deres vesentlige sikkerhetsinteresser. En annen sak er jo at man går grundigere til verks i å overprøve proporsjonalitetsvurderingen. 

[00:12:53] Olav E Haukeli: Skjønner. Ok, så det var bokstaven A, og så har vi bokstav B da, som går på materiell. 

[00:13:01] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, og her er jo det viktig å si at nå sitter vi i en anskaffelseskontekst, så vi vinkler jo dette naturlig nok inn på anskaffelser, men EØS-avtalen artikkel 123. Også direkte ordlyden i bokstav B omfatter jo da så mye mer enn anskaffelser og kontrakter også.

[00:13:18] Så det er viktig bakteppe da. For å trekke ut essensen av artikkel 123 bokstav B. Så står vi da overfor anskaffelser eller kontrakter som angår da handel eller produksjon med våpen, ammunisjon, krigsmateriell eller lignende da, og varer eller produkter da som er såkalt unnværlige for forsvarsformål i hovedsak.

[00:13:42] Så kan man teoretisere litt, fordi hvis man ser på EU-avtalen og den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 346, så er det noen forskjeller i ordlyden her, blant annet ved at artikkel 346 viser til til rådets liste fra 1958, som da ramser opp ulike produkter som skal anses som våpen, ammunisjon og krigsmateriell. Og den er ikke nevnt her, og så er det kanskje mest av teoretisk verdi å si det, men jeg sier det likevel, og det er jo at blant annet forsvarsdepartementet da, de anser jo virkeområdet i EØS-avtalens artikkel 123, virkeområdet der for å være videre enn det som følger av artikkel 346.

[00:14:27] Og det kan jo få betydning for hva vi anser for å falle innenfor. 

[00:14:32] Olav E Haukeli: Ja, ok. Er det i praksis da bestemte typer av materiell som kan være omfattet etter EØS-avtalen da? Unntak i EØS-avtalen? 

[00:14:40] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, fordi det som er greit her er jo at vi kan jo fastslå enkelt, kan du si, hva som befinner seg i kjernen av bestemmelsen. Men der det blir vanskelig, det er jo når man går opp grensegangen og ser på hva som typisk da faller utenfor. Det kan jo være så enkelt som å se på vil typisk produksjon også av reservedeler eller vedlikeholdskontrakter relatert til noe som klart faller innfor, vil det også omfattes?

[00:15:07] Ja, det gjør det jo i praksis. Og så har man også disse tvilstilfellene når man ser på disse her "dual use" produktene da og der kan man jo si det sånn at det er ikke nok å gjøre visse militære tilpassninger, for eksempel på en i utgangspunktet sivil vare eller et produkt. Det må noe mer til, og det har vi en del praksis på fra EU-domstolen, men også KOFA.

[00:15:34] Olav E Haukeli: Ja, altså "dual use", det er når et produkt kan tjene til begge formål, både militær og ikke militær. 

[00:15:41] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, og et eksempel fra KOFA-praksis da, et gammelt eksempel riktignok. Det er jo da den saken som går på pansrede lastevogner. Og da var jo spørsmålet om de faller inn for denne bokstaven eller ikke, fordi at egentlig er det bare vanlige lastevogner, men så er det gjort en såpass stor jobb med å tilpasse disse lastevognene til militært bruk ved pansring og så videre og systemer som gjør at det endte vel i KOFA med at disse lastevognene, pansrede lastevognene, ble ansett for å falle inn for bokstav B den gang. 

[00:16:20] Olav E Haukeli: Ok, og så til slutt bokstav C. Hva er det den sier oss? 

[00:16:24] Kristine Farestvedt Nesse: Det er jo litt sånn krevende å ta tak på bokstav C, så man kan jo prøve å forsøke å rydde litt opp i ordlyden da.

[00:16:32] Så vi kan jo avgrense det til å si at det er fire situasjoner som omfattes da, og som gjør at bokstav C... Jeg holdt på å si vekkes til livet. Så det første er jo da i tilfelle av alvorlig indre uro, som truer den offentlige orden, så har vi krigstid. Krigstid virker jo i første øyekast som ganske greit å konstatere, men krigstid versus væpnet konflikt eller cyberangrep og så videre, det kan gjøre at man står overfor noen vanskelige grenseganger.

[00:17:02] Og så har vi da den tredje situasjonen, alvorlig internasjonal spenning, der det er fare for krig. Kanskje tvilsituasjon i den situasjonen jeg nettopp nevnte kan fanges opp av denne. Og så har vi da det fjerde vilkåret da, som går på at vi får anledning til å bruke bokstav C, som leder til å oppfylle våre forpliktelser som vi har påtatt oss med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet.

[00:17:29] Typisk da kan man jo se for seg at denne bestemmelsen brukes for å hasteanskaffe materiell som man da donerer videre til for eksempel Ukraina da. 

[00:17:38] Olav E Haukeli: Ok, da har vi fått litt oversikt over de tre alternativene i artikkel 123. Hvis vi går litt videre til å se på hva som skal til for å bruke artikkel 123 som et unntak.

[00:17:50] Du har jo allerede vært litt inne på at det er en unntaksbestemmelse og at den skal tolkes snevert, men hvor ligger egentlig terskelen da? 

[00:17:58] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, altså skoen trykker jo da på dette proporsjonalitetsprinsippet, og det er jo også der EU-domstolens prøvingsintensitet har vært tyngst. Og det går på denne diskusjonen om sett at, ja, vilkårene i medhold av EØS artikkel 123, enten bokstav A, B eller C, de er oppfylt.

[00:18:22] Hvor langt kan man da gå i å verne våre vesentlige sikkerhetsinteresser? Med andre ord, skal vi gå all in? Skal vi gjøre helt eller delvis unntak? Hvor langt kan dette tiltaket, eller unntaket som vi var inne på, fra EØS-retten typisk gå? Anskaffelser er jo i kjernen av EØS-retten. Da må man gjennom denne her...treleddete proporsjonalitetsvurderingen da, kan du si, der man først ser på hvis vilkårene er oppfylt, er det tiltaket eller unntaket man har tenkt å gjennomføre, er det egnet for å ivareta våre vesentlige sikkerhetsinteresser. Hvis ja, er det nødvendig, eller kan man oppnå å verne disse interessene med mindre inngripende tiltak?

[00:19:10] Og helt til sist, er det unntaket man har tenkt å gjennomføre som tiltak, er det forholdsmessig? Og ja, jeg kaller jo det for at man ikke skal skyte spurv med kanon.

[00:19:27] Olav E Haukeli: Kan vi gå litt inn i praksis fra EU-domstolen, kanskje, for å se litt på hva slags tilfeller det er de har behandlet, og hvordan det har slått ut i de ulike sakene? 

[00:19:40] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, nærliggende er jo da å begynne i bokstav A, der som vi var inne på, får jo oppdragsgiver da en hjemmel til å kunne gjøre tiltak for å hindre spredning av informasjon da, som er i strid med både vesentlige sikkerhetsinteresser, og der sier man ofte i teorien at man kan se for seg... ulike nivåer på tiltak ut fra hva som er proporsjonalt. Og der har jo EU-domstolen et godt eksempel i en sak fra Østerrike, som da gjaldt tildeling av kontrakt for produksjon av Østerriske identitetsdokumenter. Og der var jo spørsmålet om Østerriske myndigheter kunne bruke nettopp bokstav A for å hjemle at produksjonen måtte skje i Østerrike, fordi da sa man at da har vi Østerrisk lov som hjemmel for å følge opp produksjonen, og at ellers så var det ikke mulig å ivareta informasjonssikkerhet.

[00:20:39] Og her så man jo på proporsjonalitetsprinsippet, og landet jo på at, ja, det var egnet, men man kom til at her hadde man andre muligheter for å ivareta informasjonssikkerhet med mindre inngripende tiltak. Så her mente EU-domstolen konkret at det kunne gi tilsvarende trygghet dersom man i kontrakten stilte for eksempel sikkerhetsgrad til leverandøren og avtalte rett til inspeksjoner, i denne saken.

[00:21:10] Så med andre ord, den stadfester og viser at det er en ganske høy terskel for å påberope seg og gjennomføre disse unntakene. Og i norsk rett, så kan man jo si at vi har jo, hvis man ser på dette her med i hvert fall forsvarsbriller, som jeg oftest har gjort, så har man ganske gode muligheter gjennom FOSA.

[00:21:34] For å innta bestemmelser som kontrollerer leverandørens evne til å håndtere gradert informasjon og til å beskytte slike informasjon. Så hvis man gjennomfører en anskaffelse som faller inn under virkeområdet til FOSA, altså at det gjelder forsvarsmateriell, så skal det ganske mye til før man kan komme helt i mål med at man aldri overhovedet skal... kunngjøre eller gjøre anskaffelsen kjent, det kan vel heller tenkes at man da får hjemmel til å gjennomføre en rettet konkurranse mellom flere leverandører eller at man gjør andre tiltak som er mindre inngripende. 

[00:22:14] Olav E Haukeli: Hva er det vi har hvis vi ser på bokstav B og C? Hva er det vi kan tenke oss av ulike tiltak der generelt som kan være aktuelle å gjennomføre for å ivareta sikkerhetshensyn?

[00:22:25] Kristine Farestvedt Nesse: I bokstav B ligger jo den meste av praksisen som jeg er kjent med da, og mens bokstav C har vi ikke så mye praksis på, så bokstav B er jo sånn sett den mest spennende bokstaven etter bokstav A, og der... er det jo sånn at man benytter for eksempel bokstav B i praksis som hjemmel for å kunne pålegge krav om industrisamarbeid, eller gjenkjøp, som det før het, når man gjennomfører anskaffelser.

[00:22:59] Og det er jo fordi at et krav om industrisamarbeid, hvis man inngår avtaler med utenlandsk forsvarsindustri, er jo i utgangspunkt diskriminerende og i strid med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Så derfor er jo det et typisk egnet tiltak. Og da er det jo sånn at det holder jo ikke på at det selve anskaffelsen som dette industrisamarbeidet skal springe ut av gjelder våpen, ammunisjon eller krigsmateriell, men det handler jo også om at man må vurdere den kapasiteten som industrisamarbeidet skal sikre. Til å gjelde en vesentlig sikkerhetsinteresse.

[00:23:40] Og der har jo medlemsstatene og da i praksis forsvarsdepartementet i Norge ganske stor skjønnsfrihet. Man kan også tenke seg at det gjøres tiltak som vi var inne på i den saken fra Østerrike, som at man for eksempel legger til grunn, altså det samme resultatet som man oppnår ved industrisamarbeidet, at man ser for seg at oppdragsgiver retter en forespørsel bare til norske leverandører, eller for eksempel gir norske leverandører litt på siden statsstøtte for å holde en viss produksjon av viktig kapasitet for oss i landet.

[00:24:19] Og bokstav C der, der er det ikke så mye praksis, og det som skiller bokstav C fra bokstav A og B, uten at det ikke er så mye praksis, det er jo det at jeg må si at vilkårene framstår med en gang umiddelbart som mye mer skjønnsmessig da. Men jeg vet jo at bokstav C har blitt brukt for kontrahering av skip.

[00:24:40] For å frakte av kjemiske våpen ut av Syria tidligere, og det benyttes, som jeg var inne på da, for å anskaffe materiell som man donerer til Ukraina.

[00:24:56] Olav E Haukeli: Kan vi bruke litt tid som et neste punkt på å snakke om utfordringer som... disse bestemmelsene skaper for både leverandører og oppdragsgivere. Hvis vi starter med leverandørene, hva slags problemer er det man ser innenfor sikkerhetsanskaffelser? 

[00:25:12] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, jeg kan jo begynne med å si at først og fremst så anser jeg bruken av artikkel 123 for å være en utfordring for offentlige oppdragsgivere.

[00:25:25] For det handler jo om at det er de som må balansere denne grensegangen som vi var inne på, mellom å ivareta våre vesentlige sikkerhetsinteresser på den ene siden, og samtidig da også ivareta de fire friheter. Men ja, selvfølgelig er det jo innlysende at det kan være en utfordring for leverandører.

[00:25:46] Dersom oppdragsgivere hyppig velger å benytte unntaket i artikkel 123, fordi for eksempel der man da ikke kunngjør en anskaffelse eller noe mindre inngripende tiltak, heller da går frem en rettet forespørsel til visse leverandører i markedet, så risikerer man jo hvis ikke man er en av de leverandørene å bli... oversett i markedet og i tillegg så vil jeg jo si at der man iverksetter tiltak i kraft av EØS-avtalens artikkel 123, og ikke dette er klart definert, eller der man kommer til et punkt at anskaffelsen faller innenfor FOSA men nå har vi iverksatt så mange tiltak etter EØS-artikkel 123 at det ikke er så mye igjen av reglene i FOSA.

[00:26:41] Da er man jo ofte over i et sånt helt eller fullstendig unntak, og da handler det litt om leverandørrettigheter. Det kan være litt utydelig hvilke rammer som gjelder i konkurransen, og kanskje man er noe mer usikker på sine rettigheter eller muligheten til å nå fram med eventuelt klager, hva har man egentlig krav på i disse prosessene, der vi har fjernet oss såpass mye fra det ellers gjeldende regelverket.

[00:27:10] Nå skal det sies at ARF, altså anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren, har en del bestemmelser som regulerer slike tilfeller, men det er ikke nok til å gi god nok sikkerhet for leverandørene. 

[00:27:24] Olav E Haukeli: Nei, og ARF det er altså det interne regelverket som ikke er, altså som en ren instruks internt for hvordan man skal gjøre det der hvor man er unntatt.

[00:27:32] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, det er helt riktig. ARF blir jo av de fleste behandlet som en forskrift, men det er jo et internt regelverk som... leverandører da ikke kan bygge rettigheter på, som også er litt problematisk i denne sammenhengen. 

[00:27:47] Olav E Haukeli: Ja, og ikke minst så er det vel utfordrende i de situasjoner hvor man ikke engang får informasjon om en anskaffelse, eller den informasjonen man får er såpass begrenset at man ikke har mulighet til å klage i det hele tatt da.

[00:27:59] Så det er vel det som, særlig da innenfor sikkerhetsområdet hvor det handler om å holde tilbake informasjon, kan skape problemer der. Men ja, det var jo leverandørene. Hvordan er det med oppdragsgiverne? Hvilke utfordringer er det man i hovedsak står overfor i disse sikkerhetsanskaffelsene? 

[00:28:17] Kristine Farestvedt Nesse: Det er jo først og fremst, kan man si, satt på spissen en skummel grensegang.

[00:28:22] Altså, er vilkårene oppfylt eller er de ikke? Og i så fall er de tiltakene man planlegger og iverksette i tråd med proporsjonalitetsprinsippet i EU og EØS-retten. Og man frykter jo da gjerne konsekvensene av at man trår feil der, som oppdagsgiver. Men i praksis da, sett at man ser borti fra denne grensen Rettslige usikkerheten på det punktet, så er det jo litt problematisk for oppdragsgivere dersom man iverksetter tiltak som medfører at man går for eksempel rett til noen leverandører i markedet i form av en rettet konkurranse, fordi at det kan hende at man da overser eller ikke får informasjon om de beste løsningene i markedet, for det er jo først og fremst leverandørmarkedet som har kunnskapen om, kan du si, morgendagens løsninger. Og i tillegg så er det jo slik at de leverandødene som mottar denne rettede forespørselen fra oppdragsgiver i de tilfellene, de kan jo da, ja, man kan jo si at de kan oppleve å få en litt sånn uforholdsmessig stor forhandlingsmakt overfor oppdragsgiver da.

[00:29:34] Og det viser seg faktisk i... praksis, det må jeg bare si at de anskaffelser der man pålegger industrisamarbeid som et relevant tiltak i medhold av bokstav B, der ser man at disse anskaffelsene blir dyrere. Det prises inn av leverandørene. 

[00:29:51] Olav E Haukeli: Ja, ikke sant? Naturlig nok. Ja, og det er jo et eksempel, men også bare det å begrense konkurransen.

[00:29:57] Det ligger jo i sakens natur at da får man jo enten dårligere kvalitet eller høyere pris. 

[00:30:02] Kristine Farestvedt Nesse: Helt enig. 

[00:30:03] Olav E Haukeli: Vi har jo vært inne på det tidligere, men litt avslutningsvis, hvis vi ser litt på ulikhetene i ordlyden mellom artikkel 123 og de tilsvarende bestemmelsene som vi har i EU-traktaten, hva er det å fremheve der egentlig av forskjeller?

[00:30:18] Kristine Farestvedt Nesse: Ja, det er et godt spørsmål, fordi det eksisterer jo, som vi var inne på, flere ulikheter i ordlyden mellom artikkel 123 og disse tilsvarende bestemmelsene i EU-traktaten. Og da sikter jeg til artikkel 346 når det gjelder bokstav A og B, og artikkel 347 som har visse likheter med bokstav C i artikkel 123.

[00:30:44] Så vi var jo inne på det i relasjon til bokstav B, at du har den tilsynelatende materielle ulikheten for det første ved at bokstav B i artikkel 123 vises utrykkelig til denne 1958-listen, som kan være en viss betydning for virkeområdet. Og gjør heller ikke unntak for andre varer som er unnværlige for forsvarsformål, slik som EØS-avtalens artikkel 123 gjør.

[00:31:10] Nå er det jo sånn at denne 1958-listen skal jo tolkes dynamisk og i lys av en teknologisk utvikling, så det er mulig det ikke for så mye å si hvis det kommer på spissen. En annen ulikhet gjelder jo i bokstav A, som vi husker gir en avtalepart mulighet til å treffe tiltak for å hindre spredning av opplysninger, mens den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 346 gir da etter en streng ordlydsfortolkning unntak fra en positiv informasjonsplikt, men ikke anledning direkte, virker det som, til å gjøre tiltak for å verne om at informasjonen ikke kommer på avveie, slik som det virker som at artikkel 123 gjør. Og så er det da visse ulikheter mellom ordlyden i artikkel 347 og artikkel 123 C.

[00:32:01] Jeg er usikker på om man egentlig kan sette de helt opp mot hverandre. Men det man derimot kan si som binder sammen disse her, det er jo at det er nettopp som vi var inne på, unntaksbestemmelser som skal tolkes strengt innenfor sitt virkeområde som da underlegges en viss prøvingsintensitet når det kommer til at dette er proporsjonalt for at man bare kan velge å snu seg bort fra våre forpliktelser etter EØS eller EU-avtalen som det da vil være for artikkel 346 og 47, så er spørsmålet hvor mye man skal legge i at ordlyden egentlig er forskjellig. Nå har jo unntaksretten i EUS-avtalen og EU-traktaten ikke helt samme bakgrunn, men vi har jo disse to grunnleggende tolkningsprinsippene som vi alltid må ha i bakhodet når vi går løs på EU- eller EØS-retten.

[00:32:59] Og det er jo da for det første homogenitetsprinsippet som er et utslag av målsetningen om at vi ønsker rettsenhet i EU og EØS. Den trekker jo i retning av at disse bestemmelsene burde tolkes ganske likt. Og jeg vil egentlig si at presumsjonsprinsippet, som da er det andre viktige prinsippet, der kan man presumere at norsk rett er i tråd med folkeretten, vil også si at den kan trekke i retning av at i den grad artikkel 123 virker å ha et videre virkeområde så bør man kanskje heller tolke denne bestemmelsen innskrenkende. 

[00:33:38] Men, som jeg var inne på, så har forsvarsdepartementet selv gått ut med at de mener at virkeområdet i artikkel 123 er større enn de tilsvarende bestemmelsene sitt virkeområde i EU-avtalen. Men konsekvensen av hvilket standpunkt man inntar her får betydning for hvor mye vekt vi skal legge på EU-domstolens avgjørelser, og det er jo tross alt i hovedsak den jeg har referert til gjennomgående i denne gjennomgangen.

[00:34:12] Olav E Haukeli: Da nærmer vi oss slutten på dagens episode. Tusen takk til deg, Kristine, for veldig gode faglig innspill på dette området. Og tusen takk til våre lyttere, som vi håper har fått et nyttig faglig påfyll. Du har nå hørt på Anskaffelsespodden, en podcast fra Mercell og Simonsen Vogt Wiig. Vi minner om å følge oss på enten Spotify eller Apple Podcast for å få med deg de siste episodene.

[00:34:38] Og har du spørsmål til anskaffelsespodden eller temaforslag, så må du gjerne sende oss en e-post til podcast at svw.no. Da gjenstår det bare å ønske hjertelig velkommen til neste podcastepisode. Ha det bra!