140: Nytt og nyttig om psykologisk trygghet med Bård Fyhn

Finnes det fortsatt noe mer å lære om psykologisk trygghet?

"Ja, så absolutt. Jeg lærer noe nytt hver uke", sier Bård Fyhn. "Det er litt derfor det er så vanskelig å bli ferdig med boken min, fordi jeg finner stadig noe mer jeg har lyst til å skrive om".

Likevel drister han seg til å avsløre planlagt publiseringsdato på ukens episode av HR-podden, så det er bare å begynne å glede seg til den første norsk-publiserte boken på temaet psykologisk trygghet.

Før den tid kan du kose deg med ukens episode og til nok en inspirerende samtale med Bård Fyhn (PhD), Norges fremste forsker og foredragsholder på temaet psykologisk trygghet.

I denne episoden får du en liten teaser på hva Bård skal snakke om på verdens største konferanse innenfor ledelsesforskning i august, men du får også praktiske tips og innspill til hvordan jobbe med psykologisk trygghet i egen organisasjon.

-------------------

Bård Fyhn er programleder og underviser ved NHH Norges Handelshøyskole, der han har tatt en doktorgrad på psykologisk trygghet i team. Han er tidligere utdannet ved Sjøkrigsskolen og har erfaring fra operativ tjeneste og lederutvikling i Forsvaret. Bård brenner for at forskning skal gjøres tilgjengelig, presenteres forståelig og ha en praktisk relevans.

Høsten 2024 lanseres et eget masterprogram i psykologisk trygghet på NHH.

Dette kan du lese mer om her:
https://www.nhh.no/executive/andre-executive-studier/psykologisk-trygghet---for-samarbeid-og-prestasjon/

Link til påmelding her:
https://www.nhh.no/executive/andre-executive-studier/psykologisk-trygghet---for-samarbeid-og-prestasjon/soknad-psykologisk-trygghet---for-samarbeid-og-prestasjon/

-----------------

HR-podden tar sommerferie, og dette er siste episode før ferien. Neste episode kommer onsdag 31.07.24.

________

Vil du ha e-post med ukens fagtips og personlig invitasjon til webinarer fra Leonda? Ja takk!

Sjekk ut Leonda sin nye eventkalender her - med inspirerende webinarer, frokostmøter og kurs. 

Liker du det du hører? Trykk på følg i din podcast app så får du beskjed når nye ukentlige episoder legges ut.

Transcript

[ 00:00:00,009 ]HR-podden er gitt til deg av Leonda. Leonda tilbyr et røst og inkluderende kompetansefellesskap for deg som jobber med HR, kompetanse eller lederutvikling i en virksomhet. Les mer om oss på leonda. no.

 [ 00:00:25,468 ]Velkommen til HR-podden. Mitt navn er Anne Lise Heide. Jeg jobber som lederutvikler, foredragsholder og coach, og jeg har et veldig stort hjerte for HR-faget. Jeg leder digitale og fysiske kompetansenettverk i Leonda, og i godt selskap med spennende gjester byr jeg på faglig påfyll og aktuelle HR-tips hver uke.

 [ 00:00:58,189 ]Velkommen til ukens episode av HR-podden, denne gangen med Bård Finn og temaet psykologisk trygghet Et tema som sikkert er kjent for de fleste av lytterne her på podden, men også et fenomen som er både misforstått og misbrukt, og ikke minst en ønsket tilstand som mange organisasjoner fortsatt sliter med, selv om kunnskapen om psykologisk trygghet stadig øker. Og til det temaet har vi fått med oss Norges fremste ekspert på psykologisk trygghet, en som har forsket, forelest og skrevet doktorgraden sin på dette temaet, nemlig Bård Finn. Så her skal du få alt fra faglig påfyll til praktiske tips, så heng med. Dette her er en episode som du kommer til å være veldig glad for at du valgte å få med deg Men før vi setter i gang, du, jeg måtte ta en liten titt tilbake i arkivet, Bård.

 [ 00:01:57,629 ]Fordi vi er vi bekjent via LinkedIn en gang høsten 2021, tror jeg det var, og i mars 2021 så arrangerte vi webinar om psykologisk trygghet hos Leonda. Og vi hadde suverent oppmøte og stort engasjement hos deltakerne. Jeg husker dette her webinaret spesielt godt, fordi vi blir aldri ferdige. Jeg tror jeg sjekket det i går; det stod 275 meldinger i chatten. Vanligvis så må man kjempe litt for å holde oppmerksomheten i en hel time på et webinar, men her var det ingen som ville gå hjem. Og du satt der og svarte på spørsmål, og svarte på spørsmål. Og jeg vet at kona di hadde bursdag, så jeg så du begynte å bli litt stresset etter hvert, for du skulle hjem og gjøre noe helt annet. Så utrolig moro.

 [ 00:02:49,768 ]Og det var godt engasjement fra de mange hundre deltakerne som møtte opp senere. Da har du vært med på HR-podden, du har vært med på nettverksmøtet med Leonda. Og vi har fått flere anledninger til å lære på dette faget. Så det her har jeg gledet meg skikkelig til. Litt sånn ordentlig fagnørding og psykologisk trygghet med et par tusen lyttere. Tusen takk for at du vil komme tilbake på HR-podden, Bård Fyn. Tusen takk for invitasjonen, Annelise. Og for jobben du gjør, takk for HR-podden. Jeg synes det er utrolig givende å lytte på. Jeg synes vi får mye fagstoff inn ellers, så iblant må jeg bare koble ut. Men denne podcasten her synes jeg gir meg veldig mye. Takk for det, og kjekt å være med og bidra.

 [ 00:03:40,408 ]Og det var gøy at du tok frem denne erfaringen min. Men dette webinaret der tilbake i koronatiden, jeg minnes jo det. Jeg liker jo alltid veldig gode spørsmål. Jeg lærer jo så mye i møte med folk. Vi møttes fysisk, men i dette tilfellet på skjerm, så jeg hadde jo ikke lyst til å gå heller. Men det kom vel til et tidspunkt der jeg måtte få den bursdagskaka i ovnen også. Så det var en gøy dag å tenke tilbake. Ja, herlig For de lytterne som ikke kjenner deg, jeg ga jo en kort intro. Men vil du fortelle litt om deg selv og hva du jobber med? Ja, det kan jeg godt gjøre. Jeg jobber jo på Narges Hanseskole i Bergen. Der underviser jeg og forsker.

 [ 00:04:25,729 ]Der har jeg vært siden 2017 og jobbet med min doktorgrad og en del andre fag jeg har undervist i. På psykologisk trygghet, men også i psykologi og ledelse, litt bredere da enn bare psykologisk trygghet. Jeg har jo tidligere jobbet i forsvaret, jobbet mange steder, men har hatt en annen del med lederutvikling. Så det var jo litt sånn, det er mye av min ... Min interesse og erfaring kommer fra, som jeg da også nå kan få brukt, og mitt på hanseskolen. Så det er vel mye av det tida går med til. Ellers så er jeg jo trebarnsfar og har tre barn som stadig vekk lærer meg nye ting om psykologisk trygghet. Det er ikke noe jeg bare sier, det er helt oppriktig. Det er en stor læringsregner for meg, som er overforbart i arbeidslivet også.

 [ 00:05:15,432 ]Så ja, det var noe litt om meg. Herlig. Bare litt noen deklarasjoner vi først er inne på da. For det er så lett anta at alle vet hva vi snakker om, liksom psykologisk trygghet. Dette har vi jo hørt så mye om de siste årene. Og så husker jeg dette webinaret i 2021, da startet vi med å spørre om hvor mange kjenner til forskningen til Amy Medmundsen og psykologisk trygghet. Og 54 % av deltakerne svarte at det var helt eller nesten helt ukjent en gang. Har du noen hypoteser om hva det tallet ville vært i dag? Åja, hypoteser? Jeg vil jo anta at det er lavere. Det vil jeg akkurat prosentene. Det er ikke godt å si, men jeg er veldig glad for at vi startet denne analysen.

 [ 00:06:07,241 ]Man kunne gjerne tenkt at nå har vi snakket om psykologisk trygghet, og mange har virkelig spist kompetanse, både fordi de har lest det opp og jobbet med det i praksis Men med en gang vi begynner å ta for gitt at mennesker rundt oss forstår hva vi snakker om, om det handler om psykologisk trygghet eller andre ting, så møter vi på utfordringer. Jeg forsker jo på teamarbeid, og noen av kjernutfordringene i teamen er jo at vi bare begynner å jobbe, og så antar jeg at du vet hva jeg holder på med og hvor vi skal vende, og så kommer vi nødvendigvis ikke fram. Sånn er det med psykologisk trygghet også. Jeg møter stadig mange mennesker som har hørt om det, og de føler at de kjenner til det, men det er vanskelig å jobbe med det fordi man har gjerne ikke bygd en felles forståelse av det i sitt team, sin ledergruppe, sin organisasjon Så akkurat hvor mange som vet hva det er, og hvor mye de vet, kan man alltid synes om.

 [ 00:06:58,977 ]Men det jeg tenker er viktig, er at vi med dette, som andre ting også, går inn med det at ok, mennesker rundt meg har ikke nødvendigvis den innsikten jeg har i dette her. Hvis vi skal jobbe sammen for å bygge trygghet, så trenger vi det. En masteroppgave som to særdeles dyktige studenter på Hansøskolen skrev her i fjor, så jo nettopp på hva ledere opplever utfordrende med å jobbe med psykologisk trygghet. Og noe av det som gikk igjen, blant så godt som alle de intervjuene, var jo det at vi vet egentlig ikke helt hva det er for noe. De var ærlige på det Ja, vi har hørt om det, men noen har sagt at dette skal vi jobbe med, og så vet vi ikke helt.

 [ 00:07:36,923 ]Så jeg opplever fortsatt masse interesse, og kanskje ekstra stor interesse om å snakke om hva det egentlig er for noe, og hva det ikke er for noe. Nettopp. Hva vil være din korte definisjon i dag, hvis du skulle forklare det? Jeg definerer det som at psykologisk trygghet er en opplevelse av aksept for den du er. Jeg har valgt å gå litt sånn, ikke for å bestride i medmenneskets definisjon, for den bruker jeg også. At et arbeidsmiljø er trygt for å ta mellommenneskelig risikotakning. Men den er litt sånn, hva er alledag en mellommenneskelig risikotakning? Man forstår det gjerne hvis man har jobbet litt med det, for det handler jo om å si sin mening, stille spørsmål, kjenne sine feil, alt det som kan oppleves risikabelt.

 [ 00:08:25,256 ]Men hva er det egentlig som gjør at jeg er i stand til å gjøre det? For meg handler det om en grunnleggende aksept for den jeg er. For det er jo ikke noe problem for meg å flante min mening når jeg vet hvordan jeg blir tatt imot, når jeg vet at jeg blir akseptert hvis jeg sier dette her. Men jeg kommer ikke til å si det jeg har på hjertet hvis jeg lurer på om jeg fortsatt hører til flokken her nå, eller blir jeg støtt ut. Nå brukte det en veldig gammeldags analogi her, men det er jo gjerne vårt behov for å høre til, passe inn oss og e-fra. Klarer vi virkelig å bygge et miljø i time der folk kjenner seg akseptert som den de er, så kommer vi til å se veldig mye mer av denne risikable adferden vi trenger for å få til å samarbeide.

 [ 00:09:10,905 ]Jeg må bare lure på, for det er jo litt ulike definisjoner på dette her. Jeg leste ganske nylig et innlegg på LinkedIn; det snakket man om fire nivåer av psykologisk trygghet. Er det noe du kjenner til? Kan du si noe om det? Finnes det ulike nivåer av trygghet? Jeg har sett den modellen, og jeg kjøpte også den boka for en tid tilbake. Det er en modell fra Timothy Clarke. Jeg er litt som Bård og akkurat kaller modellen, da. For det er jo litt sånn kjip forskerute, men den er ikke forsket på. Derfor må jeg være litt sunt kritisk til det. Men som alle andre modeller er de med forenklede bilder av virkeligheten. Det jeg liker med den, som gjør at jeg kanskje har gått fra å være litt mer skeptisk til litt mer positiv, er at den synliggjør, om det ikke nødvendigvis er et fast nivå man skal gå for, så synliggjør den at i bunnen her ligger det det han kaller en sånn «inclusion safety».

 [ 00:10:19,094 ]Den relaterer jeg litt til den akseptfølelsen som jeg snakket om. Skal vi virkelig bygge trygghet, så må den være med. Går vi rett i et litt høyere nivå, da? Jeg husker ikke alle disse modellene eller navnet, men han har litt sånn utfordrer-safety. Ja, en «inclusion safety», så kommer to «learner safety», så kommer tre «contributor safety», og så kommer fire «challenger safety». Nivåen kan man diskutere og være litt sånn var, for den er ikke bekreftet i forskningen denne her. Men at den har gått med seg, det tenker jeg absolutt. Så jeg er ikke sånn skeptisk bare for å være skeptisk. Det at det i hvert fall ligger et sånn inkluderingstrygghet i bunnen, tenker jeg er viktig.

 [ 00:11:07,113 ]For det ønsker jeg også å fronte, fordi jeg ser at hopper vi rett i en sånn der, ja, men her skal det være trygt å bare si sin mening. Vi skal bare utfordre hverandre for å utfordre hverandre. Ja, det kan komme masse meninger, men det er ikke nødvendigvis at det blir så stort trygghet av det. Hvis alt handler om å bare utfordre, si sin mening, det blir ikke nødvendigvis veldig konstruktivt, det blir ikke nødvendigvis målrettet, det blir ikke nødvendigvis trygt, hvis vi ikke også har noe mer grunnleggende i bunnen. Så det liker jeg med den modellen. Da skal vi være litt sånn bevisst på at ikke, ok, hvis det er sånn nivå her, da må vi der for å komme dit Det blir litt som Tuckmans faseteori, masse klokt i den, absolutt, men også tynt forskningshold i det i form av at det ikke er sånn at vi nødvendigvis må gå gjennom det for å komme dit,

 [ 00:12:00,153 ]men at team også går gjennom litt sånne faser, at team også kan gå gjennom litt ulike nivåer av trygghet. Det tror jeg, men vi må bare anbefale at vi ikke prøver å passe virkeligheten inn i modellen, bruk hele modellen til å forstå litt mer av hvordan vi har det. Ja, men det var interessant. Så vi skal ikke kjøpe alt vi leser om psykologisk trygghet der ute? Nei, oppsett hverken mitt eller andre, vær sunt kritisk, vi må jo ha en trygghet til å nettopp være det Det tenker jeg absolutt, men igjen, jeg liker jo alle som prøver å forbi psykologisk trygghet og andre ting om i en praktisk, rette ord og modeller. Det heier jeg på absolutt, og så betyr ikke det at det er faseten heller.

 [ 00:12:46,754 ]Som du nevnte, at mange ledere synes det var litt vanskelig å få grep om det, var det egentlig. Og så lurer jeg på, kan man merke om det er psykologisk trygghet i en gruppe eller et team? Hva er noen observerbare faktorer eventuelt som kan gi deg et hint om hvordan det står til? Noe av det vanskelige med tryggheten, som jeg også bare har kjent som forsker, og også som jeg har møtt med oss ledere, at jeg vet jo ikke helt. Tryggheten er vanskelig å observere. Fordi jeg og du kan kjenne trygghet, men vi kan bruke den veldig forskjellig. Jeg kan jo snakke masse, men egentlig være veldig utrygg. Du kan være helt stille og kjenne deg veldig trygg. Så graden av meningsutveksling og spørsmål er ikke nødvendigvis en indikator på trygghet, men det kan være det.

 [ 00:13:36,554 ]Så for å vite hvordan det står til, vil jeg gå via det å bygge relasjon, det å bli kjent. Fordi gjennom det, når jeg blir mer kjent med deg, så vet jeg også mer av ditt handlingsmønster. Jeg vet at du liker å snakke på inn-og utpust. Så lenge du fortsetter å snakke på inn-og utpust, så er det et tegn på at du har det bra At du kjenner deg trygg. Men hvis jeg vet at du er en person som liker å tenke deg godt om før du kommer med en mening, du har ikke behov for å snakke i hvert møte, så sitter jeg også der med at det er helt greit. For det er jo ikke noe mål i seg selv at alle skal sitte og snakke på inn-og utpust.

 [ 00:14:10,951 ]Det blir ikke så veldig effektivt å møte av det. Så det å gå via den, å bli kjent for å få en følelse av hverandres trygghet, tenker jeg er viktig. Det er ikke nødvendigvis så lett å observere. En annen lakmustest er at vi snakker om det samme i møtene som vi snakker om utenfor. Jeg har et teametlemmer som kommer bort til meg og analyserer det vi snakker om i stad. Jeg synes egentlig ikke noe om det. Sånn kan det jo være, og det er ikke nødvendigvis noen vonde intensjoner. Hvis vi klarer de øyeblikkene å stoppe litt opp og si at vi kjente litt på det samme, men hvorfor er det sånn da? Hvorfor kunne vi ikke snakke om det i møte? Da er det mest sannsynlig noe som handler om tryggheten til å gjøre det.

 [ 00:15:02,447 ]Hva, fordi det ellers har vært tid og rom til det. Men tørre å grave litt i det. Så det er hvertfall et signal på at det kan være noen utfordringer med tryggheten som er verdt å dykke ned i. Veldig godt poeng, akkurat den der. En ting er hva vi kan observere, hva vi kan se, men det finnes også egne måleinstrumenter på dette her. Hvordan man måler psykologisk trygghet. Du bruker forskning i medien som bruker dette her. Kan du si noe om det? Hvordan måler du psykologisk trygghet i en gruppe? Jeg bruker også mye komparativ måling, som vi forskere kaller det. Spørreskjema. En medmann har flere sett med påstander som skal måle å romme den. I siste delen av hennes bok, The Fearless Organization, har jeg flere eksempler på det.

 [ 00:16:00,248 ]Det er noe man kan bruke, og som jeg også bruker. Jeg har prøvd med litt ulike varianter også. I forskning må jeg være veldig tro mot denne jeg har brukt i forskningsartikler. Men når vi jobber litt med det i praktikk, må vi kunne prøve litt ut. En ting som jeg også har sett, er at noen av disse måleverktøyene snakker om om det er trygt i dette teamet. Andre har mer en vinkling på det jeg opplever. Jeg setter mer fokus på hvordan jeg opplever det, mer enn på hvordan jeg tenker det er i dette teamet. Du sa vi skulle nødde litt, Annelise, så nå nødder vi litt. Det trenger ikke å gi utslag i ulike mål. Men her har jeg jobbet litt for å forstå hva det egentlig ligger i dette.

 [ 00:17:00,767 ]Er tryggheten den indre følelsen her, eller er det en mer kognitiv refleksjon rundt hvordan dette blir tatt imot i dette rommet Forskere har en del å si, for vi må være veldig bevisst på hvilke mål vi bruker. For dere som vil jobbe med dette mer i praksis, hent inspirasjon fra artikler jeg har gitt ut, en medlem jeg har gitt ut, og andre. Jeg skal alltid legge ved de påstander vi bruker når vi måler, og så teste litt ut. Det kan gjøres ved å måle, som vi gjør, spørre skjema og lage anonyme oversikter. Det kan også brukes som diskusjonsmuler. Det er en medlem med sine syv påstander som skal måle trygghet. Sett oss ned i teamet og snakk om det, punkt for punkt, eller i en medarbeidssamtale, to og to, for det kan ofte være litt lettere.

 [ 00:17:53,467 ]Det er ulike måter å gå frem for å kartlegge trygghet. Og bare det å bruke disse måleskjemaene eller påstandene, det er også en måte å skape en felles forståelse. Hva handler det egentlig om? Men jeg ble litt opptatt av det du sa for at vi måler hvordan jeg opplever tryggheten, eller hvordan jeg opplever at tryggheten er i teamet eller gruppen. Det er mulig det er nyanseforskjeller her, men det med å måle hvordan jeg opplever tryggheten, det handler jo en del om meg som person også. Hvor mye trenger jeg for å oppleve trygghet? Det gjør det, og her er jeg nok ikke skille fra en medmenneske, men kanskje vi gjør det litt da også Det betyr ikke at det er noe rett eller galt eller noe sånt, men kanskje at vi har litt ulik inngang på det.

 [ 00:18:46,248 ]Noe av det jeg har sett gjennom min forskning, som sikkert mange har hørt meg snakke om før, er at jeg og du kan oppleve tryggheten veldig ulikt, innen og samtidig. Så selv om tryggheten også ofte beskriver team eller en gruppe, og den kan være ganske annerledes i dette teamet versus dette teamet, selv om vi deler samme organisasjon, så ser du at produktene er veldig ulike. Det er veldig subjektivt. Psykologisk trygghet er en subjektiv opplevelse, men det er av noe mellommenneskelig. Sånn at det fortsatt ikke er en personlighetsgreie, som du har denne tryggheten punkt om. Men i møte med meg, Anneliese, så har du en eller annen fallgrad av trygghet. Og så, i møte med et annet menneske senere i dag, så vil du kjenne på en litt annen trygghet.

 [ 00:19:28,249 ]Tryggheten er mellommenneskelig, men det er fortsatt en subjektiv opplevelse, ettersom det er en persepsjon for virkelig å bruke disse nørdebegrepene. Og det har egentlig betydning for oss om hvordan vi skal måle det. Hvordan må jeg måle tryggheten i relasjon til noe? Sånn som vi bruker begrepet. Hvilken trygghet opplever jeg i møte med disse andre teammedlemmene? Det er det disse påstandene måler innen teamforskning Og så aggregerer vi det opp og sier at dette beskriver teamet. Og det er en viss sannhet, eller det er en sannhet, men også med modifikasjoner da. Fordi det her henger også veldig sammen med det vi nå snakker om, altså hvordan kartlegget. Mål gjerne, men ha med at snittet, det forteller bare en liten del. Skal vi virkelig bygge trygghet til alle bidrag, så trenger vi jo alle med.

 [ 00:20:18,988 ]Og noe av det jeg har sett, er jo at i de aller fleste team, i de aller fleste ledergrupper, så sitter mennesker som ikke kjenner på tryggheten, de aldri kjenner på. Og da får vi jo ikke det beste ut av hverandre. Så ha med liksom spredning også, ikke bare gjennomsnitt. Hmm, nettopp. Og vi snakker mye om dette her, og mange vet en del om psykologisk trygghet, men du kan ikke akkurat gå til en ledergruppe eller teamet og si at nå får dere sørge for å få psykologisk trygghet i gruppa. Eller du kan jo gjøre det da, men jeg vet ikke hvor effektfullt det er. Så se for deg at du jobber med HR i en organisasjon. Og så blir du oppmerksom på at jo, men det er avdelinger eller miljøer der det er alt for lite psykologisk trygghet.

[ 00:20:59,369 ]Hvordan vil du gå frem for å jobbe med det? Vi begynte litt i podcasten her, egentlig, det å være bevisst på det, å skape en felles forståelse. Både av hva dette er for noe, og hvorfor det er viktig. Ikke ta det for gitt. Stadig flere har hørt om psykologisk trygghet, og hørt om at det var noenlunde fornuftig å jobbe med. Men la oss bruke tid, da. Ja, målet her er å bli effektiv og prestere, men på veien dit så trenger vi også å være litt ineffektiv, tror jeg. La oss ta tid til å bygge litt ned i hva er det for noe, og hvorfor er det viktig. Sånn at vi har alle med på det, ikke bare antar at vi har folk med på det.

 [ 00:21:41,269 ]Og la folk også, da, få være litt kritiske til ja, men er noe av dette egentlig noe å jobbe med. La oss ta den praten, den diskusjonen. På neste steg, da, tenker jeg å kartlegge hvorfor har vi ikke allerede dette? Hva er det som gjør det utfordrende for oss? Mange vil ha oppskriften på psykologisk trygghet, og det er en ærlig sak; jeg vil også ha oppskrifter på, for det er lett å forholde meg til håndfast, og jeg deler jo også gjerne verktøy som jeg har gode erfaringer med. Men det er aldri en generisk oppskrift på dette. All den tid er organisasjonene er ulike, teamet er ulike, det er ulike steder skoen trykker. Og mange av mine råd og andres råd på psykologisk trygghet kan jo fint gå på kvoten av selvfølgeligheter.

 [ 00:22:25,189 ]Ja, ja, men det vet vi jo, Bård. Ja, kanskje vet vi det, men hvorfor er det ikke sånn da? Hvorfor er det sånn at jeg møter så mange mennesker gjennom min forskning, gjennom mine intervjuer, som bare mer enn noe annet kunne tenke seg en eller annen trygg relasjon på jobb? Fordi jeg har jobben ingen. Bare kunne få sitte og kjenne i et møte at her er det faktisk rom for min mening. Mange steder møter jeg heller at, i stedet for selvfølgeligheter, så er dette mangelvare. Det er sjelden her. Så i stedet for å liksom bare tenke at dette her er selvfølgeligheter, kanskje på papiret, men hvorfor blir det ikke det i praksis? Hva gjør det utfordrende for oss? Dette er noe av det jeg ønsker å dykke særlig ned i nå.

 [ 00:23:04,349 ]Hva gjør det utfordrende at du den masteroppgaven, som tror skreier, men også i anledning bok som jeg jobber med på tematikken, så til at man bruker en del tid og plass på nettopp? Hva opplever folk utfordrende? For når vi også kan dele våre utfordringer, og jeg får høre dine utfordringer, så kan vi også kanskje bli litt klokere på det. Et sted jeg har litt vondt av, litt vondt av helsevesenet. Men det er også fordi jeg er så glad i helsevesenet. Også er det, der kommer det liksom fram masse eksempler på lav psykologisk trygghet. Folk snakker om fryktkultur, folk snakker om hierarki, folk snakker om mye. Også kan jo de inntrykk av at her er det et grigen problem Ja, psykologisk trygghet er en utfordring i helsevesenet, men det er det alle steder.

 [ 00:23:52,548 ]Det jag syns prisvärdigt är att här är det faktiskt många människor som önskar ta tag i utfordringarna. Så det att det kommer många exempel därifrån. Det er jo også et eksempel på mennesker som ønsker å utbedre det, ønsker å fikse det. Vet at skal vi bidra til størst mulig pasientsikkerhet, så trenger vi å bygge trygghet. Da må vi utfordre det som kan skape trygt, det som kan gjøre at vi ikke samarbeider godt nok. Så jeg er liksom, når jeg sitter her og skriver på dette her og ser, oi, herlighet, så masse eksempler det var for helsevesenet, men samtidig, vet du hva? Jeg vil jo heller jobbe her, der vi faktisk kan snakke om hva vi gjør, hvor trygg er skoene, hvilke utfordringer har vi? Mer enn miljøet der vi, nei, det må vi aldri snakke om.

 [ 00:24:35,908 ]Vi bare går og later som at vi har det trygt og fint. Det blir heller mer giftig for trygghet da. Så ja, jeg kjente bare behov for å løfte frem. Både helsevesenet som et eksempel, men generelt, det å tørre å snakke om utfordringene våre. Det er nøkkel for å bygge trygghet. Ja, det er et veldig godt råd. Og du skal jo være med også nå på årskonferansen til Leonda i august. Og jeg vet at et av stikkordene i ditt foredrag der, det er noe sånt som «Blir det for mye psykologisk trygghet?» Så hva tenker du? Kan det bli for mye? Og hva er eventuelt de negative konsekvensene av det? Jeg tenker at det ikke blir for mye. Men jeg tenker at vi kan mangle en del andre ting.

 [ 00:25:22,585 ]Og det er der forskningsfeltet er litt, og der jeg også jobber litt videre nå. Forskning på psykologisk trygghet, som med andre team-fenomener, internalisasjonspsykologien, de følger jo litt sånn kurve i starten. «Ok, dette her er positivt. Dette henger vi oss på. Vi studerer positive effekter.» Og så etter hvert kommer det litt mer studier på «dark sides», mulige utfordringer. Det har vi sett på andre tematikker, også på psykologisk trygghet. Alt har sin mulige «flip side». Men mye av det som disse studiene gjerne viser, eller min tolkning av det, og min erfaring med det, er at ofte er det ikke selve tryggheten som er problemet, men vi bruker den ikke nødvendigvis til det beste for omgivelsene. Vi bruker den kanskje til å fremme oss selv.

 [ 00:26:10,965 ]For teorien om psykologisk trygghet sier ikke noe om en motivasjon til å bruke den. Så hvis vi bare har fokus på at jeg skal få sagt «mitt» eller «hver tid», så skaper jeg ikke nødvendigvis rom for at du får sagt «ditt». Så det er et eksempel på at det egentlig ikke er tryggheten i seg selv problemet, men måten jeg anvender den på, fordi min motivasjon er å få meg selv til å se bra ut. Eksempelvis, da. Så vi trenger noe mer enn tryggheten, for at den skal bli konsultiv og effektiv. Det er det viktige med å si. Så du sier at det er noen svingninger her, og når man har jobbet med det en stund, så blir man litt opptatt av hva er overslaget, hva er «the dark side».

 [ 00:26:53,146 ]Jeg blir litt nysgjerrig på generelt. Skjer det noe nytt på dette feltet? Finner du ut noe mer? Er det noe du har holdt på med i noen år, da? Jeg lærer stadig mye i møte med mennesker, og det mener jeg virkelig helt og riktig. Det er derfor jeg sliter å bli ferdig med både boka mi og andre ting på dette her, for hver gang jeg kommer hjem fra et eller annet sted, så har jeg en ny ting jeg har lyst til å skrive om, som jeg ikke hadde tenkt på. Så det lærer meg masse. Skjer det noe nytt på feltet? Dette med mulige nedsider er jo noe som er nytt, for det er andre artikler, men det kommer mer på det.

 [ 00:27:33,646 ]Å være bevisst i det, sånn at vi bygger en trygghet som er hensiktsmessig for oss, at tryggheten ikke blir mål i seg selv, at det ikke skal være en koseklubb der alt er fint og flott, det blir fort en litt giftig trygghet som ikke nødvendigvis bringer så mye med seg Så mulige nedsidinger, hva som kan gjøre det utfordrende, «boundary conditions», som vi sier på forskningsspråket også, hva som må være på plass for at tryggheten skal fungere. Motivasjon for å bruke den hensiktsmessig kan jo være en ting. En ansvarlighet for å faktisk bidra mot de målene vi har satt oss. Jeg har vært veldig opptatt av dette med tryggheten over tid. Det har jo mange hørt meg snakke om. Jeg har jo slengt rundt dette med at psykologisk trygghet er fersk vare. Nå håper jeg dine lytter er med på at vi kan sette deg inn i spissen. Men det nye nå er at psykologisk trygghet er varig. Åja, ok! Jeg har bare tullet med dere. Nei! Sorry!

 [ 00:28:46,226 ]Jeg er litt nysgjerrig på varige elementer av det. Vi må røske litt, jeg måtte få lyttene mine til å gå opp litt. Jeg ble litt stressa, jeg har ikke hatt noe å snakke om forskningen din. Ja, ja, sånn er det, vet du. Det er for god fisk. Men det kom også ut ifra et innspill jeg fikk, da, som fikk meg til å tenke på hvilke miljøer jeg kjenner meg skikkelig trygg i. Jeg kjenner meg virkelig trygg her hjemme, og jeg er takknemlig for det. Men folk jeg jobber med, det er jo folk jeg virkelig opplever krevende ting sammen. Jeg har en gjeng som vi møtes årlig, en gjeng fra kjøkkeskolen. Der er vi liksom rett tilbake der vi var. For mange år siden, for det begynner faktisk å bli en del år siden, ja, det var 20 år siden vi begynte der.

 [ 00:29:43,201 ]Så jeg begynte å tenke, hva er det da? For da er jo ikke alt verskvare, da. Det ligger jo noe der, som jeg plutselig kan plukke opp igjen, her jeg kommer inn i stua med denne gjengen jeg ikke har sett på et år. Det å reflektere rundt det, og hva er det som gjør at vi kan komme over en viss form for kneik? Så dette her slår ikke bein under at jeg fortsatt ser veldig mye variasjon i trygghet, selv fra dag til dag i en del miljøer. Men også i kjennelsen av at det som kjenter jeg for min del, et sånt miljø, er jo at vi har opplevd mye sammen. Vi har sett hverandre på vårt verste. Her er det ikke noe rom for noen supermenn.

 [ 00:30:17,940 ]Fordi vi vet innmari godt at her er det ingen supermenn. Vi har alle gått på snøra, og vi må le av det, og vi hjelper hverandre å le av det. Så det er liksom ikke komme her og komme her, men på en god måte. Det er fint å bare slippe. Det er fint å slippe å skulle komme her og komme her. Fordi her er vi liksom her sitter vi ikke og evaluerer hverandre. Det får meg til å reflektere også hvordan kan vi få det til i en jobbsetting? Kan vi gi folk nok rom og tid til å oppleve såpass mye sammen, og hjelpe dem til å bearbeide de tingene sammen, slik at de bygger noen form for varetrygghet, som kanskje vil redusere andelen av det som ligger på toppen her.

 [ 00:31:00,380 ]Her er ting som jeg ønsker å jobbe videre med. Så siden du spurte litt om det nye, så delte jeg litt her. Det er fascinerende. Du er ikke ferdig forsker, er du? Nei, det er stadionet ditt. Har du en gjeng som du er trygg med å analysere? Dette var et ikke forberedt spørsmål, så nå setter jeg deg. Nei, det som datt ned hos meg med en gang, var jo de som jeg gikk sammen med på Solstan. Altså læringsgruppen fra Solstan-programmet, som jeg kanskje ser en gang, første året en gang i året, nå kanskje det har vært fjerde-femte år, og likevel er du rett inn i bobla. Det er ikke snakk om å prøve å være flink eller legge skjul på noe, det er bare helt sånn ærlig.

 [ 00:31:43,421 ]Vi har jo ikke jobbet sammen en gang, men man kommer jo ganske tett på hverandre i en sånn læringsgruppe. Det gjelder noe som jeg ikke kunne forstå, for jeg har ikke vært der og delt det sammen med dere. Så den vi-følelsen der, det kan jo kanskje være en oppfordring til lytterne også, å kjenne litt sånn etterpå, hvor er de mest tryggeste gjeng, svere, eller bare enkeltrelasjon. Det er ikke bare en gruppe, det kan være en enkeltperson også. Og så ta det litt videre, ok? Kanskje vi ikke klarer å komme helt der på arbeidsplassen min, men er det noe av det vi kan ta med der da? Jeg synes jo det er spennende å tenke rundt. Ja, og så har man det jo i en del vennemiljøer, jentegjenger, jeg er det jo.

 [ 00:32:26,361 ]Absolutt, men det er noe med å tenke det i en mer jobbrelasjon, i en mer setting der du er vant. Du må kanskje ha litt mer skall utenpå da. Du skal være litt flink, i hvert fall. Ja da, og det er ikke alt som er overførbart. Det vil jo være ulike kontekster og situasjoner. Men også å ta med noe. Jeg bruker litt tid fra tiden min i forsvaret, og det var jo langt fra alle steder jeg kjente meg trygg der Men de steder jeg kjente meg trygg, var jo når vi hadde opplevd en del sammen, og også hatt fokus på å komme oss gjennom det sammen. Det skjedde jo noe i de situasjoner der jeg hadde gått på snøra, og mitt Superman-bilde av meg selv ble knust, og så hadde folk rundt meg som hjalp meg å se.

 [ 00:33:15,181 ]Men det gikk jo helt fint, Bård. Sånne opplevelser husker jeg jo så lenge etter. Fordi jeg kjente meg liten, men så fikk jeg kjenne meg store sammen med de andre. Og det bondet som bygges der, så kunne vi fortsatt oppleve ferskvare og trygghet etter det. Absolutt, men når mennesker, medarbeidere, kolleger får oppleve sånne ting, og tilatte seg å vise mote til å være sårbare for hverandre, og tørre å knytte disse tånne bond. Selv om vi ikke trenger å gå all in, venn og gjeng, så tror jeg det er noe i det som vi kanskje kan få til også på jobb. Jeg er veldig fascinert nå. Jeg gleder meg til å lese boka og høre mer om dette etterhvert. Men du skal jo ikke bare til Leon, deg og Gustav, men du skal til Nannestad eller Kringler i Gjestergård med oss.

 [ 00:34:07,954 ]Du skal også på en av verdens største lederkonferanser i Chicago, var det det? Det stemmer. Ja, før du kommer til oss. Hva skal du snakke om der? Ja, det er Academy of Management, verdens største konferanse og managementforskning i ledelseorganisasjonene. Så det er veldig stas. Jeg skal få presentere to ulike artikler eller prosjekter som har blitt godtatt der. Dette er skrevet sammen med Therese Egeland og Vidar Schei fra Hansøskolen, der vi ser på praksiser i teamet for å bygge trygghet. Mye av fokuset er jo på hva ledere gjør, og det er jo viktig hva ledere gjør. Men mye av det jeg har sett gjennom disse årene er jo at det er viktig hva vi alle gjør. Lederen kan gjøre mye klokt og fornuftig, og kalle det bygget opp forskningsbasert,

 [ 00:35:05,094 ]men jeg kan jo fortsatt være i det teamet og bryte ned en trygghet, enten av vond vilje eller bare bevisst på hvordan jeg påvirker de rundt meg Så jeg ønsker å sette mer fokus på hva betydningen er, hva gjør teamet som bygger trygghet, hva kan alle teamet bidra med. Det er revolusjonerende andre ting enn det ledere gjør, fordi vi er alle ledere i form av at vi kan påvirke omgivelsene. Men det å løfte det perspektivet, ser jeg som veldig nyttig og har vært interessant å studere. Så det er det ene jeg skal presentere, og det andre handler om det som vi var litt inne på i stedet, med mulige nedsider av trygghet, et symposium som heter «The dark sides and potential unwanted side effects of psychological safety», på en slående tittel her.

 [ 00:35:53,793 ]Veldig bra. Der skal jeg presentere et prosjekt, der jeg også har flere med meg i prosjektet. Det er fortsatt i startfasen, men vi ønsker å studere psykologisk trygghet i høyprestasjonsmiljø, særlig i idrett, da fotball, men også åpne for andre miljøer. Det er prestasjoner som taler for seg selv, og ikke minst det taler for seg selv at vi er nødt til å prestere. Ellers rykker vi ned, eller taper, eller får vi en misslykka konsert, eller hva det vil være. Vi skal studere trygghet i samspillet med frykt. Det gleder jeg meg til å studere, for frykt høres jo helt forferdelig ut. Det er jo motpolen til trygghet. Det er også en av de mest grunnleggende følelsene vi har Her trenger jeg å bli klokere på hvordan dette virker sammen.

 [ 00:36:54,253 ]Det blir litt for enkelt å bare kaste en bær fryktfølelse på døra. Den holder meg ikke bare i livet, men den holder meg også skjerpet. Den gjør at jeg også tenker over at dette kan gå galt. Den tar innover meg i sånne konsekvenser, som man trenger også å ha med seg. Det betyr ikke at jeg skal lede basert på frykt. Det er ikke sånn at jeg skal starte tryggheten, men det å ha en trygghet til å møte frykten. Der er jeg veldig nysgjerrig i å ha i gang et prosjekt som skal få presentere det. Spennende. Er det en lansering der borte? Er det det første som får høre om det? Ja, det blir for så vidt. Verdenslansering. Verdenslansering. Først her, og så kvinneligvis det går. Vi gleder oss.

 [ 00:37:45,533 ]Nå fikk du tisere nå, Alice. Dette ble pre-lansering. Det er veldig spennende. Jeg fikk lyst til å spørre mye mer, men nå driver jeg og skjerper meg. Jeg prøver å lage litt kortere podcastepisoder, så jeg skal gå inn for landing her. Det siste jeg har lyst til å spørre om, er at dere lanserer en egen modul på psykologisk trygghet på NH executive til høsten. Jeg må bare si at jeg er veldig, veldig, veldig lei meg for at jeg allerede var fullboka alle de dagene det er samling. Den skal jeg gjerne ha med meg. Kan vi få en liten forsmak? Hva kommer vi til å lære på dette masterkurset Det kommer vi til å lære masse. Det tror jeg helt oppriktig på. Dette blir det første studiepengivende kurset på psykologisk trygghet, så vidt meg bekjent her til dans.

 [ 00:38:42,133 ]Som de andre executive-programmene våre ønsker vi å samle mennesker med arbeidserfaring, der vi kan komme sammen og bygge nettverk, deler av interesser og erfaringer rundt det. Og her er Ramada psykologisk trygghet. Så da har jeg hentet inn mange av de dyktigste menneskene som jeg har møtt på veien på akkurat dette her, med erfaringer fra å bygge trygghet i ledergruppe, team, organisasjoner, bygge presterende miljø, der vi skal bruke hele dager på å lære både om teori og hvordan man jobber med det i praksis. Så vi skal jobbe med trygghet på individnivå, på teamnivå, organisasjonsnivå, og gjøre deltakerne mest mulig robuste. Og trygge i rollen med å bygge trygghet i sine egne organisasjoner. Så dette gleder meg kjempe mye. Ok, da bare angrer jeg på at jeg spurte, for nå har jeg enda mer lyst til å være med.

 [ 00:39:43,977 ]Så sør nå. Jeg håper det blir gjentatt neste gang. Det håper jeg virkelig. Jeg håper dette blir en årlig greie. Så ja, veldig kjekt hvis det er noen som har lyst til å gå inn og se. Hvis du søker Norges hanseskole og psykologisk trygghet, så får du vel en opp. Og ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller noe, så svarer jeg gladelig. Ærlig. Ok, vi går inn for landing. Er det noe du har lyst til å legge til på tampen? Nei, ikke noe som du sa at vi må avslutte. Så det er noe veldig spennende vi burde hatt med, som jeg glemte å spørre om. Nei, det er truller med analyser. Nei, jeg tror jeg har vært inne om masse av det. Vi har vært inne om masse spennende.

 [ 00:40:27,756 ]For min del, jeg håper dette har vært spennende og givende for lytterne, og at de fikk noe mer med seg her enn når de begynte å lytte på podcasten. Jeg synes alt er veldig kjekt å nøle sammen med deg på denne tematikken. Tusen takk igjen for invitasjonen Nå sa du at du sleit litt med boka for at du stadig kom på noe nytt. Finnes det noen planer for når du kommer ut bok, eller? Ja, oi, det er farlig å svare på. Ok, sorry. Neida, det trenger du ikke. Neida, jeg synes det er fint du spør. Planen er at den skal komme ut før jul. Og det er jo kjempefarlig å si på her live ut. Men da har jeg presse på meg. For jeg vil jo absolutt få den ut.

 [ 00:41:11,616 ]Fordi jeg har opplevd at jeg har lyst på den. Og det kjenner jeg er kjekt. Og det er det som er motivasjon. Folk kjenner meg såpass. Jeg ønsker å bidra med forskning til folket på en praktisk måte. Og dette er en fin ting å kunne bidra med Så nå legger jeg meg masse press på meg til å klare det målet. Det er bra, for vi gleder oss til boka. Ok, supert. Tusen takk for praten, Bård. Dette var veldig spennende å høre om. Og så gleder jeg meg til å høre mer på konferansen i august. Takk igjen, ser veldig frem til å være med deg.

 [ 00:41:47,017 ]Synes du dette var nyttig? Tips gjerne en venn eller kollega om denne episoden, slik at flere kan få glede av det som vi deler. Sjekk ut tidligere episoder på leonda. no slash hr-podden. Og følg oss på Apple eller Spotify for å få med deg neste episode. Hr-podden byr på nye fagtips hver onsdag. Vi høres