Bevissthet har ingen fri vilje

Bevissthet har ingen fri vilje

Bevissthet har ingen fri vilje. Fri vilje er kun mithya (den tilsynelatende virkeligheten), fordi det innebærer at det er noe å velge mellom. Hvordan kan bevissthet velge noe når virkeligheten er ikke-dualistisk, og det ikke finnes noe annet enn bevissthet?

Et individ har en relativ fri vilje ved at han eller hun kan velge en ting over en annen i den tilsynelatende virkeligheten. Men denne friheten er relativ siden den tilsynelatende virkeligheten ikke er virkelig; den er et resultat av Maya (skaperen), og kvaliteter (gunaer). Alt stammer fra gunaene, ikke fra individet, inkludert individets/egoets liker og misliker.

Du ser en film, men hvem er det som ser filmen? Hvis du spør det spørsmålet som et individ/ego, har du tilsynelatende fri vilje til å velge en ting over en annen. Suksess i verden er ikke mulig uten denne evnen til valg.

Fra perspektivet til Det Totale (Makrokosmos, den upersonlige skaperen), er tilsynelatende fri vilje ikke fri, fordi den er et resultat av gunaer/vasanaer/programmeringer/tendenser/vaner/ønsker. Alt vi gjør eller ikke gjør er resultatet av våre programmeringer/vaner/ønsker, som er styrt av gunaer/kvaliteter. Hvis du spør spørsmålet som Selvet, er det ingen fri vilje for deg, fordi det ikke er noe å velge mellom; alt er deg.

For å gjenoppdage sannheten om din sanne identitet, som er bevissthet og ikke egoet/individet, er det opp til Det Totales nåde. Hvis ikke egoet/individet utvikler nødvendige kvalifikasjoner for selv-gransking og anvender sitt sinn med konsentrasjon på undervisningene, så vel som å anvende dem i livet sitt, vil ikke frihet bli oppnådd. Bevissthet i form av den upersonlige skaperen (Isvara) bryr seg ikke om egoet er opplyst eller ikke, fordi du allerede er Selvet.

Men hvis egoet ikke forstår hva dette betyr, vil han eller hun aldri bli fri fra egoet. Kunnskapen om at du er Selvet vil forbli indirekte, ikke aktualisert. Det er en stor forskjell på direkte og indirekte kunnskap. Selv-realisering er hvor arbeidet med selv-gransking begynner.

Persepsjonen av objekter, enten det er ideer eller andre erfaringer, avgjøres av selv-kunnskap eller mangel på den. Hvis du ser på ideer som et individ, Det Totale Sinnet, eller Selvet, påvirker ikke bevissthet egoets ideer. Uvitenhet gjør det. Gunaer er upersonlige prinsipper (begynnelsesløs uvitenhet) som spiller ut i det uendelige på veldig forutsigbare måter i den tilsynelatende virkeligheten. Den eneste måten å komme ut av Mayas innflytelse av gunaer/dualitet er gjennom selv-kunnskap.

Bevissthet har ingen ønsker og behov, ei heller Det Totale Sinnet. Bevissthet er den ikke-erfarende vitne til den erfarende entiteten. Den holder seg ikke fast ved noe, fordi den er alt som er. Å holde fast ved noe skjer kun fordi egoet sitter fast i dualitet; det lille selvet/personlighet/ego eller jiva holder fast ved uvitenhet. Begynnelsesløs uvitenhet, eller Maya, projiserer verden, og gunaene holder den gående. Ingenting kan fjerne makrokosmisk uvitenhet fordi den ganske enkelt er en kraft som eksisterer i bevissthet; ellers ville ikke bevissthet vært grenseløs.

Bevissthet/Isvara er ikke påvirket av Maya/gunaene. Ingenting påvirker bevissthet fordi objektenes verden bare er tilsynelatende virkelig. Når individets personlige uvitenhet (avidya) er fjernet gjennom selv-kunnskap, er det ikke mer Maya for deg. Da har du ikke-dualitetens visjon og ser alt som ikke-forskjellig fra deg, og dualitet plager deg ikke lenger

Du kan lese mer i bloggen - Har vi fri vilje i vår handlekraft? (bevissthetsvitenskap.com)