Å markere et skille mellom hva Gita presenterer og hva noen moderne åndelige retninger sier om Jegets natur

Å markere et skille mellom hva Gita presenterer og hva noen moderne åndelige retninger sier om Jegets natur.
 
I våre dager fremlegges det i enkelte kretser ideer om enhet og det å være grenseløs. Selv om den endelige visjonen er sann, gjør de tradisjonelle undervisningene i Gita og Upanishadene studentene i stand til å assimilere undervisningen på korrekt måte. Uten en ordentlig analyse er det en fare for at vi forblir i vår tilstedeværende opplevelse av Jeg i kropp-sinn-sansekomplekset og innprenter og plasserer grenseløshet på den. Dette er en overfladisk forståelse og vil høyt sannsynligvis virke mot sin hensikt, siden den får studenten til å bli mer subjektiv enn før. Uten ordentlig gransking blir det en uansvarlig gjentakelse av noe som ikke gjør noe konstruktivt for deg. Faktumet er at det låser deg fast i et blindspor.
 
 En annen feilaktig måte grenseløshet er formidlet på er å hevde at hele universet vil gjøre sitt ytterste for å gi deg noe du ber det om. Det er hevdet at du har grenseløs kapasitet til å påvirke utfallet i ditt liv, så vel som å påvirke hendelser globalt. Det er reellt at din tenkemåte i stor grad påvirker hva slags type liv du har, men det er feilslutning å tro at vi kan få hva vi ønsker oss hele tiden. 
 
 En ytterligere hovedforskjell mellom den tradisjonelle Gitaundervisningen og noen moderne retninger er at moderne retninger utelater å nevne Det Totale Sinnet – årsaken, som manifesterer seg selv i formen av den storslagne ordenen. Det er en tendens til å fullstendig forbigå granskingen i universets årsak og bare fokusere på at Jeg er grenseløs. 
 
Den tradisjonelle undervisningen analyserer grundig universets årsaksnatur. Mange moderne retninger tar ikke inn over seg vårt forhold til det totale (årsaken). En bølge kan ikke se bort fra tilstedeværelsen av havet, ganske enkelt fordi det er der. Til slutt kan bølgen akseptere seg selv og havet, og vite at begge former er tilsynelatende og sannheten er vann. Men hvis vi forbigår dette faktumet, mister vi et essensielt steg i å gjenkjenne vår plass i den store planen av ting. 
 
Å anerkjenne tilstedeværelsen av årsaken i formen av en orden får oss til å erkjenne at vi bidrar i universet på det empiriske nivået. Vi bidrar i skapelsen ved å gi vårt innspill i handlingsform og ordenen produserer utfallet. Vi kontroller verken alt, ei heller er vi totalt hjelpeløse. Vår grenseløshet må bli forstått på tross av vår tilsynelatende begrensning når det gjelder vår individualitet og vår relative plass i universet som et individuelt vesen. 
 
Jeg vil også understreke at å ha kjennskap til vår grenseløse natur ikke er oppnådd gjennom en plutselig innsikt i dyp meditasjon. Det er vanlig å tro på at noe klikker et sted mens man mediterer og som et resultat er vi opplyste. Det er en vanlig menneskelig tendens å søke umiddelbare løsninger, og det er farlig. 
 
 Upanishadene og Gita presenterer svaret. Og for å forstå dette, må vi gjøre grundig gransking av tingenes natur og analysere de mange aspektene for å komme til faktumet at alt som er her er bevissthet – satyam – som er Det Totale Sinnet. Og at det fundamentalt ikke er noen forskjell mellom Jeg og Det Totale Sinnet, siden kunnskapen som at alt som er her er Det Totale Sinnet har så mange forskjellige nyanser for å bli forstått. Det krever at vi gransker våre liv igjen og igjen og innretter oss til vi er totalt transformert.  

Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon:
 
https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok