Konklusjon: Arjunas tvil er løst

Konklusjon: Arjunas tvil er løst
 
Bhagavad Gita begynte med en krise på slagmarken. Om å slåss eller ikke i den største krigen som verden til da hadde kjennskap til. Arjuna falt sammen siden han måtte slåss mot sin egen familie og venner på slagmarken. Han kastet ned sitt våpen, vendte seg mot sin mentor Krishna og tryglet om hans veiledning. 
 
Krishna visste at det virkelige problemet ikke var selve situasjonen. Arjuna var en kriger med en rettferdig sak og hadde blitt skikkelig forberedt på dette øyeblikket. Det virkelige problemet var det mest universelle av alle menneskelidelsene: bindingen av separasjonstanken, fortryllelsen av vrangforestillingen forårsaket av selvuvitenhet. 
 
På den måten fortsatte Gita å oppklare alle aspekter av menneskets tilværelse og virkelighet, som vi kjenner det som: fødsel og universets død, materiens og bevissthetens natur, Guds rolle og skapelseskreftene, nødvendigheten av dharma og jakten på frigjøring som livets høyeste mål. 
 
Bredden og dybden av denne undervisningen, forfinet i syv hundre poetiske vers, er forbløffende. For den kvalifiserte søkeren er Krishna sine tidløse ord, som har blitt oppramset i årtusener, ikke noe annet enn frigjørende. Selvfølgelig tar det tid for Arjuna å bearbeide denne kunnskapen, siden mange av hans spørsmål dukker opp igjen. Det er derfor Krishna i de siste versene forsøker å finne ut av hvorvidt Arjuna har forstått undervisningen. Han spør Pandava-prinsen om hans vrangforestilling er nå borte. 
 
Arjuna bekrefter at han har forstått Krishnas guddommelige beskjed. Ved Krishnas nåde er hans tvil borte og sorg forsvunnet. Arjuna er nå klar til å omfavne hans dharma, hans skjebne, Opplyst fra inni den evige flammen av Selvkunnskap. 
OM TAT SAT 

Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok