Universelle verdier er ikke absolutte men relative

Universelle verdier er ikke absolutte, men relative
 
Gita forteller oss at verdier er universelle, men ikke absolutte og det betyr at det finnes ekstraordinære omstendigheter hvor disse verdiene trenger å bli tolket på en annen måte. Det vanlige eksempelet på denne relativiteten handler om en kriminell som forfølger en uskyldig person. Denne uskyldige personen kommer til vårt hus og spør om overnatting og vi lar ham komme inn. Den kriminelle banker på døren og spør om vi har sett noen løpe forbi. Hvis vi forteller sannheten, vil tyven gjøre skade på en uskyldig person. Å lyve er å foretrekke for å beskytte denne uskyldige mannen fra å bli skadet. Det er mange slike tilfeller der verdier må bli tolket. For eksempel hvis noen er uhelbredelig syk og kommer til å dø snart. Burde vi fortelle dem om dette? Det vil avhenge av flere faktorer slik som vedkommendes psykologiske tilstand og situasjonene som personen er del av. 
 
Vår evne til å tolke verdiene riktig er essensiell for å leve effektivt. Et eksempel på at en manglende evne til å tolke verdier nøyaktig kan lede til feilaktige handlingsvalg er veldig innlysende når vi ser på Bhismas valg om å sloss sammen med Duryodhana i Mahabharata. Bhisma har gitt et løfte om å beskytte mot de som ville okkupere tronen til Hastinapura. Han holdt på dette løftet helt til slutten, uten å tolke det. Som resultat endte han med å støtte Duryodhana, som ledet kongeriket dårlig. For å komme til den rette beslutningen, måtte han ha vurdert at Duryodhana okkuperte tronen ulovlig, derfor hadde han ingen forpliktelse til å beskytte ham. Gitakonteksten har også et annet klassisk eksempel på behovet for tolkning. Krishna ba Arjuna om å krige. Selv med den generelle ikke-skadeloven var det å krige nødvendig i disse spesifikke situasjonene. Denne handlingen var ikke rettferdiggjort på bakgrunn av å ta personlig hevn, men fra ståstedet av fellesskapets ve og vel. Krishna argumenterte med at hvis vi lar en korrupt og grådig person bli værende i maktposisjon vil mange mennesker lide. Arjuna ble plassert i en unik situasjon hvor han var født inn i en krigerfamilie, og hans hovedansvar var å beskytte sitt folk, opprettholde lov og orden, og beskytte tronen som lovlig tilhørte ham og hans brødre. Derfor var krig berettiget på alle disse punktene. 
 
Analysene overfor tydeliggjør behovet for verditolkninger under spesielle omstendigheter. Imidlertid er faren for tolkning at vi subtilt sett kan tolke en gitt situasjon på en måte som passer oss selv. For eksempel om vi går tilbake til den offentlige ansatte. Han kan prøve å rettferdiggjøre å ta penger ved å tro at det ikke gjør noe siden sjefen og alle andre rundt ham også gjør det og kanskje for større beløp. Vi kan alltid komme opp med en logikk for å overbevise oss selv om at det vi gjør er det rette. Tolkning innebærer stort ansvar og redelighet. Hva er kriteriet vi burde bruke for å tolke dharma nøyaktig (passende) og ikke som et middel for vår egen selvinteresse? Krishna antydet til Arjuna at det som skal styre slike bedømmelser ikke burde være vår personlige egennytte, men å se på hva som er til fellesskapets beste. Hvis vi vurderer hvilke konsekvenser våre handlinger vil få for andre, og etterstreber at konsekvensene skal være nyttige for så mange mennesker som mulig, er vår tolkning mer sannsynlig i tråd hva som burde gjøres enn hvis vi vurderer utelukkende ut fra vår egeninteresse. 

Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok