Å møte verden som den er og overgi seg til Det Totale Sinnet eller ikke-dualistisk hengivenhet - Isvara Pranidanam

Å møte verden som den er og overgi seg til Det Totale Sinnet eller Ikke-dualistisk hengivenhet – Isvara Pranidanam

En person som er fullstendig tilfreds med seg selv og verden har ikke noe ønske om at ting skal være annerledes fra slik de faktisk er. Det blir kalt for Isvara pranidanam, å overgi seg til Isvara (Det Totale Sinnet) eller ikke-dualistisk hengivenhet.

 Isvara pranidanam er også ikke bare ikke-dualistisk hengivenhet og å være tilfreds som jeg er som person og med verden slik den er. Det er også frigjøring, som Vedanta prater om. 
 
 Jeg hadde dialog med en person på Facebook, som hadde gode refleksjoner rundt dette emnet. Og mine svar er i henhold til Vedantas ståsted i ikke-dualitetsvisjonen. Dialogen har gått gjennom noen endringer forut for publisering i denne boka.
 
 Spørsmål og tvil: «Skal man streve hele livet etter uoppnåelige mål som kun et fåtall mennesker (om noen) har oppnådd? Skal man piske seg selv og hele tiden gi seg selv signaler om at man ikke er god nok, ikke presterer bra nok, andre har klart det bedre og mer fullstendig?

Eller skal man i stedet bytte religion, for eksempel til en religion som ærer både kroppen, livet og naturen som hellig? Og som tillater oss å være menneskelige?» 
 
Svar: Det kommer an på hvordan man definerer ordet oppnåelig. Vi har alle en tendens, også i spirituelle miljøer eller blant religioner, til å ta ord for bokstavelig når man skal granske eller undersøke dypere hva som er virkelighetens natur om verden, universet og hvem vi er. 

Hvis man tar metaforen bølgen (Personen) og havet (det totale/Makrokosmos) og ser på det bokstavelig så kan man ikke se at det er en enhet her. Men når man ser på det symbolsk eller ser på underforstått betydning så er essensen av bølgen og havet vann (grenseløs bevissthet). Personen er ikke en del av havet, personen og havet er et udelt hele. Med andre ord er vann bølgens natur og essens. Det vil si personens natur og essens er grenseløs og uforanderlig bevissthet. Det er en enhet som vi ikke ser, men når man gransker dypere så er vi alle ett. Vår natur er et udelt hele, fullstendighet og frihet.
 
Det betyr at det er ikke uoppnåelig, fordi vi er allerede det vi ønsker å oppnå eller søker etter, selv om vi ofte føler oss utilstrekkelige og fragmenterte. Vi er allerede det vi ønsker å oppnå. Det som holder oss igjen er hva og hvem vi identifiserer oss med i livet. Vi tror vi er den personen som spilles ut gjennom våre kropp- og sinnsverktøy. Vi tror vi er bølgen, når granskingen viser oss at vi er vannet, metaforisk sett. Å møte verden som den er og ikke ønske å endre den er også å se verden med mer upersonlige og objektive øyne. Å se det ut ifra det ståstedet. At personen er perfekt som den er betyr at vi også skal omfavne og ære dens uperfekthet, alle menneskelige sider og livet selv.
 
 I noen åndelige retninger så er det et ønske om å overskride eller fjerne personligheten, eller til og med intellektet. Da møter man ikke verden som den er. En ønsker da at verden var annerledes eller at en selv er annerledes. Å møte verden som den er, vil si å omfavne alt vi har med oss i livet og naturen. Det inkluderer mørke sider, som blant annet frykt. Det er også ikke-dualistisk hengivenhet å omfavne alt som er her og presenterer seg til oss gjennom våre kropp-sinn-verktøy. En er da tilfreds med det som kommer uansett hva det er. Og er takknemlig for alle gaver vi har mottatt i livet vårt.
 
 Når en ser på noe som er hellig så betyr det også at en ærer helheten. Ordet hellig kommer fra ordet hel, blant annet. Det er også noe å granske og reflektere over. Naturen er også helhet. Vi er udelt hele, fullstendige og frie.

Du kan lese mer i boka - Bhagavad Gitas Visjon - Bok | Bevissthetsvitenskap