Hvorfor vil kortere arbeidstid være en fordelaktig løsning i en verden hvor kunstig intelligens blir stadig mer integrert i samfunnet?

Tenk deg en verden der arbeidstiden er redusert til enten fire dager i uken eller seks timer om dagen, og der kunstig intelligens spiller en sentral rolle i å håndtere mange av de rutinemessige oppgavene. Dette scenariet er ikke bare en fjern visjon; det er en stadig mer realistisk mulighet som utfordrer våre tradisjonelle oppfatninger om arbeid og produktivitet.

Historisk sett har arbeidslivet vært strukturert rundt lange dager, hvor mennesker har vært drivkraften bak både komplekse beslutninger og enklere, repeterende oppgaver. Men med den økende integreringen av kunstig intelligens og automatisering i ulike sektorer, er vi vitne til en dramatisk endring i hvordan arbeid blir utført. AI-systemer er nå i stand til å utføre mange av de repetitive oppgavene som tidligere krevde menneskelig innsats, fra kundeservice til produksjonslinjer, og til og med i kreative prosesser som innholdsproduksjon eller design. Dette åpner opp for en ny arbeidsmodell, hvor menneskers rolle i arbeidslivet kan endres betydelig.
 
 Med denne teknologiske utviklingen blir spørsmålet om hvordan vi strukturerer arbeidstiden vår mer relevant enn noen gang. En fire dagers arbeidsuke eller en seks timers arbeidsdag kan være en naturlig tilpasning til en verden der AI tar over mange av de tidkrevende oppgavene. For det første gir det ansatte mer tid til å hvile og hente seg inn, noe som igjen kan føre til økt produktivitet når de faktisk er på jobb. Dette er ikke bare en hypotese; forskning har vist at kortere arbeidsdager kan føre til høyere effektivitet, færre sykemeldinger og bedre arbeidsmoral. Når folk er uthvilt og mentalt til stede, er de mer kreative og bedre i stand til å håndtere komplekse oppgaver som fortsatt krever menneskelig innsikt og empati, noe som kunstig intelligens foreløpig ikke kan erstatte fullstendig.

Videre kan redusert arbeidstid frigjøre tid til personlig utvikling og læring. I en tid hvor ferdighetene som kreves i arbeidslivet endrer seg raskt, gir det å ha ekstra tid til å lære nye ting eller utvikle eksisterende ferdigheter en betydelig fordel. Dette kan også bidra til en mer fleksibel arbeidsstyrke som er i stand til å tilpasse seg de teknologiske endringene som AI og automatisering bringer med seg. I stedet for å frykte at jobber forsvinner, kan mennesker fokusere på å utforske nye områder og roller som AI ikke kan fylle, som for eksempel innen kreativ tenkning, strategisk ledelse eller omsorgsyrker.

I tillegg kan en fire dagers uke eller en seks timers dag bidra til en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Med mer tid til familie, venner, fritidsaktiviteter og selvpleie, kan arbeidstakere oppleve høyere livskvalitet. Dette kan igjen føre til en mer tilfredsstilt og motivert arbeidsstyrke, noe som er positivt for både arbeidsgivere og samfunnet som helhet.

Den sosiale effekten av en slik endring kan også være betydelig. Kortere arbeidsuker kan bidra til å redusere arbeidsledigheten ved å dele arbeidstimer mer jevnt mellom flere mennesker. Det kan også føre til et mer bærekraftig samfunn, hvor overarbeid og utbrenthet ikke lenger er normer, men unntak. I tillegg kan redusert arbeidstid bidra til å minimere stressrelaterte helseproblemer, som i dag er en betydelig byrde både for enkeltpersoner og helsevesenet.

Til syvende og sist er overgangen til en fire dagers arbeidsuke eller seks timers arbeidsdag, i kombinasjon med økt bruk av kunstig intelligens og automatisering, en mulighet til å revurdere hva arbeid betyr for oss. 

Du kan lese mer i bloggen - bevissthetsvitenskap.com/post/arbeidslivet-i-endring-kan-kortere-arbeidstid-være-løsningen