Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet

Vedantalærer Swamini Pramananda (purnavidya.org) prater om vårt forhold til naturen og oss selv. Vedaene og andre visdomslære viser oss at det er mening bak at naturen blir kalt for Moder Jord eller Gaia. Og lære å lytte til vår indre natur og naturen rundt oss om det er gjennom stillhet, forskjellige naturlyder fra fugler og andre dyr, fra værfenomener som vind m.m. Ha omsorg for Moder Jord. Ord som respekt for (ærbødighet) og takknemlighet er essensielle visdomsord her, som inspirerer oss i livet for å finne meningen med livet. Vi låner alt fra Moder Jord eller Universet. Det gjør også noe med vår holdning når vi kultiverer takknemlighet til alle gavene vi er gitt oss i Universet i livet.

Her er noen utdrag fra videoen med Swamini Pramananda, som heter Naturen og Deg:

Alt er hellig. Alt er forbundet med hverandre (Jorden og Naturen). Vi trenger å lytte til hymnen av enhet. En dialog med menneskeheten og guddommelighet. Å respondere på naturens stemme er å respondere til alle mennesker og livsformer. Hvis forholdet er disharmonisk så vil det bli konkurranse. Hvis forholdet er vennlig så vil det naturlig nok være samarbeid. Det er harmoni og fellesfølelse. Og så har vi det betydningsfulle spørsmålet – hva er menneskets forhold til naturen? 

Som menneskehet så ser du på forholdet til naturen og prøver å analysere dette. Den kan være dominerende, kontrollerende og egosentrisk. Et forhold til naturen, som er kontrollerende og dominerende og vil skape undertrykkelse til hvem du er forbundet med. Faktisk finnes det mennesker som har myndighet til å dominere. Denne dominansen er som om de har blitt tildelt herredømme over Jorden. Og derfor er det blant alle vesener forhold av egosentrisk kontroll, slossing og det å vinne. Og denne dominansen og undertrykkelsen gjør oss til mennesker som tar noe fra naturen. Det gjør oss så egosentrisk at forholdet er at vi alltid har behov av å være noen som tar og ikke tar hensyn til de vi tar fra. Dette er en holdning om at jeg har herredømme over Jorden. 

Det er også en tredje gruppe av tenkende mennesker, som også tror på å beskytte og bevare, men de er drevet av deres verdsettelse for harmoni, hellighet og likeverdighet blant alle levende vesener. Denne tredje tilnærmingen er hva vi kaller for spirituell og moden tilnærming. En tilnærming hvor forholdet er nobelt med verden hvor vi er født i. Her er det virkelig ikke press og behov for å hevde herredømme over andre vesener på Jorden. Mennesker kan se på denne tilnærmingen som gudinne. Vi kaller henne for modergudinne. Mange urgamle sivilisasjoner og kulturer hadde denne tilnærmingen og i gresk mytologi kaller de henne for Gaia (mor). I indianerkulturer kaller de henne for Moder Jord.

Med en gang du kaller Jorden for moder forstå vi veldig godt hvem som føder. Hun føder alle hennes vesener. Hun gir dem næring og beskytter dem. Hun har omsorg for dem og passer på dem. Alle barn blir tatt vare på. Kan barnet se for seg herredømme over moren? Kan barnet tenke på å skade moren? Hun har ikke bare tatt vare på menneskerasen, men også plante og dyreriket. Hun tar vare på så mange raser på denne planeten. Mennesker er ikke den eneste rasen. Vi er en av mange raser. Forholdet med moren og alle livsformer handler om å behandle dem med respekt, likeverdighet, like retter til å leve og gi dem rom til å leve.

Denne holdningen, som har blitt satt pris på blant mange urgamle kulturer, urfolk, religioner og spirituelle tradisjoner over hele verden. 

Du kan lese mer om dette i bloggen med samme navn som dette emne:

https://www.bevissthetsvitenskap.com/post/den-tidl%C3%B8se-visdomstradisjonens-holdning-til-naturen-klima-og-milj%C3%B8