Vi kan ikke omgå vårt forhold til det totale

Vi kan ikke omgå vårt forhold til det totale
 
Mange studenter av Gita og Vedanta forstår ikke viktigheten av å relatere til årsaken for vår personlige utvikling. De vurderer at deres hovedmål er å oppdage den grenseløse Jeg-naturen. Siden både årsaksstatusen (Det Totale Sinnet) så vel som sinnets natur er relative i natur, trenger vi ikke å ta hensyn til dem, tenker de. 

Hvis vi forsøker å unngå eller omgå personlig vekst, vil ikke vår utvikling være fullstendig, verken på det kognitive eller på det emosjonelle nivået. På det kognitive kan vi ikke hevde at vår gransking i virkelighet er tilstrekkelig og til samme tid ignorere gransking i årsaksnaturen og vårt forhold til den. Å være i kontakt med virkelighet. altså å hele tiden leve med det som er. kan ikke gjøres delvis. Akkurat som at bølgen ikke kan unngå dens relasjon til havet eller det totale, kan ikke individet overse dets forhold til årsaken, fordi begge løser seg opp til slutt i den ene grenseløse bevissthet. Å leve i virkeligheten betyr at vi må plassere alt der det hører hjemme. Det er det vi kaller kunnskap. 

For det andre, på det emosjonelle nivået, å si at vi er grenseløs bevissthet hjelper oss ikke å utvikle oss som et menneske. Å forstå at Jeg er grenseløs bevissthet gjør ikke nødvendigvis at vi undersøker vår etikk eller vår atferd. Ei heller gir det oss veiledning for vår transformasjon. Vi befinner oss i et univers hvor vi må handle, kommunisere og samhandle. Vi kan ikke si at Jeg er bevissthet, i motsetning til kropp-sinn-sansekomplekset, derav gjelder ingen regler eller normer for å samhandle med andre for meg. Det man må huske på er at den tilsynelatende verden krever en passende respons fra vår side. For å respondere passende trenger vi modenhet. Vi trenger å forstå en hel del om livet før vi blir skikket til å holde på den endelige visjonen med klarhet. Denne modenheten kommer ikke automatisk. Vi trenger å sette i gang selvutviklingsprosessen og å jobbe med den over tid. 

 Vår oppfatning om at vi er individer er så sterk at for å gi slipp på det trenger vi å oppdage forbindelsen med det totale. Bare å være oppmerksom på årsaken er ikke nok. Veksten som Gita snakker om inneholder verdsettelsen av Det Totale Sinnet, som en storslagen orden, som gjennomtrenger universet inkludert vår eksistens og hvert aspekt av vårt liv.

Vi mennesker finner oppfinnsomme måter å rettferdiggjøre og opprettholde de samme etablerte trossystemene på og å holde fast på våre gamle atferdsmønstre. Vi kan forvrenge alt vi lærer for å overbevise oss selv om at vi forstår og at vi utvikler oss. Vi kan skape en slags komfortsone uten å virkelig endre på mye grunnleggende. Å bringe Det Totale Sinnet inn i våre liv er essensielt. Kontinuerlig vilje til å se på oss selv og utfordre våre eksisterende forståelsesmodeller er avgjørende for vår transformasjon. 

 I Gita underviser Krishna til Arjuna at «Jeg er grenseløs bevissthet, som er altgjennomtrengende». Kan Arjuna bruke undervisningen av grenseløs bevissthet til å ikke krige? Kunne Arjuna si at «siden Jeg er grenseløs bevissthet, vil jeg ikke gjøre noe?» Nei. På samme måte krever våre handlingsvalg forskjellige sett av kriterier for å vurdere en situasjon og gjøre passende valg. Til det må vi bruke vår årsaksforståelse og vårt forhold til det. Et intelligent nettverk forbinder alle sammen. Den leverer infrastrukturen på en slik måte at symbiotiske handlinger kan skje. Vi må tenke på den bevisste årsaken, som forbinder oss med alt annet i universet. 

Det Totale Sinnets lover er slik at hvis vi ikke har håndtert våre grunnleggende problemer, vil situasjoner fortsatt dukke opp i våre liv som vil lede oss til å oppdage våre forvrengninger og dysfunksjonell atferd og korrigere dem slik at vi kan gjøre framskritt i våre emosjonelle liv. . 
 
Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon:
 
https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok