Meditasjon som presentert i Gita og forberedende trinn

Meditasjon som presentert i Gita

 Ifølge Gita og Upanishadene er ikke meditasjon sett på som en teknikk for å oppnå et roligere sinn, gi slipp på stress eller øke ens konsentrasjonsevne. Meditasjon er istedenfor sett på en øvelse som følger med og befester ens forsøk på følelsesmessig vekst og å oppnå klarhet i virkelighetsvisjonen.
 
Ifølge Gita er meditasjon definert som en mental aktivitet hvis emne og mål er relatert til årsaken (det totale). Det er ikke vurdert til å bli en isolert handling, men heller en prosess som involverer en serie av steg. Det som følger er at meditasjonsøvelsen krever understøttelse av Gitas undervisning. For å være i stand til å meditere trenger vi å ha funnet ut at den siste bestrebelsen er å oppdage Jegets virkelighet, skaperen og universet. Vi trenger å anerkjenne at denne ene virkeligheten manifesterer seg selv i alle navn og former i henhold til et omfattende nettverk av orden, Det Totale Sinnet. Dette kan ikke bli hoppet over, fordi meditasjonsprosessen er ment til å hjelpe oss å endre vår orientering vekk fra det å være adskilte og forskjellige fra alt annet.
 
 Forberedende trinn

Det første meditasjonstrinnet er å oppsøke et rolig, rent sted og å sitte behagelig. Dette kan virke enkelt, men det krever noe disiplin å finne en god tid og et godt sted der vi kan tilbringe noen øyeblikk med oss selv. 
 
Når vi har bestemt oss for å sitte i meditasjon er det neste steget å finne en riktig sittestilling. Den ønskelige sittestillingen, som er anbefalt i kapittel 6 av Gita, er å sitte rett i ryggen siden det betegner at vi er årvåkne og er villig til å starte øvelsen. Å sitte i lotus-stilling er ikke bra for alle og kan være skadelig om vi ikke er vant med den stillingen. Den eneste måten å unngå selvforskyldt press på er å minne oss selv på at meditasjon ikke dreier seg om å imponere andre med våre prestasjoner, men å frigjøre oss fra alle former for bekymringer og indre press. 
 
Det neste forberedende trinn er å slappe av i hele kroppen. Vi tror ofte at stress bare er følt i våre sinn, men i virkeligheten er det også lagret i forskjellige kroppsdeler og manifesterer seg som fysiske smerter og til og med skader. 
 
Det er viktig å se på alle disse akkumulerte fysiske smertene fra fortiden, som har blitt boende i våre kropp-sinn-systemer lenge. En av de mest effektive måtene å gjøre dette på er å lukke igjen øynene og forsiktig gå gjennom hver kroppsdel ved å starte fra tærne og helt opp til hodet. Når du oppdager følelser av ubehag, gjør du dype pusteøvelser inn i det gitte området. Vi fokuserer oppmerksomheten på den delen helt til det oppstår en opplevd lettelse. Så snart den gitte kroppsdelen er avslappet kan vi gå videre. Kroniske smerter som tilhører fortiden kan vi imidlertid ikke fullstendig eliminere bort.
 
Til slutt, når oppmerksomheten er fokusert på vårt ansikt, er det viktig å gi slipp på spenningen båret av små nerver rundt øynene og pannen. 

 Når hele kroppen er avslappet, er vårt fokus på pusten. Det er velkjent at vår pust er veldig nært forbundet med vårt sinn. Derfor vil selv leger råde oss til å puste dypt, i perioder med store påkjenninger. Vi forsøker ikke å endre eller kontrollere pusterytmen, men begynner å observere vår normale pust. Hvis vi observerer vår inn- og utpust i noen minutter, vil vårt pustemønster bli mer regelmessig, noe som vil ha en beroligende virkning på sinnet. Når sinnet blir stille begynner en å erfare en bestemt dybde og besluttsomhet. 
 
 Når vi til slutt forsiktig fokuserer vår oppmerksomhet mellom de to øyebrynene, kan det gi oss betraktelig mer fokus. Når dette er oppnådd er de forberedende trinn overstått og vi er klare til å gå videre til det neste trinnet. 

Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon:
 
https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok